Kommuneøkonomi

Utviklinga fra godt 12 millioner i underskudd til et betydelig overskudd i 2010 viser at det nytter å gjøre endringer. Gjennom de tre siste årene har økonomien og resultater hatt stort fokus. Med innføring av nye rutiner for styring og tilbakemelding til administrasjon og politikere, ble betydelig underskudd på driften snudd til balanse og overskudd. Endringer i organisasjonen har også hatt positiv effekt på driften.

Gjennom de grep som er gjort, og som selvsagt må utvikles videre, finnes nå et godt grunnlag for budsjettering og drift fremover.

Da økonomien var på det mest vanskelige, var det nok mange som så på utvidet eiendomsskatt som den eneste eller den beste løsningen ut av den vanskelige økonomiske situasjonen som hadde oppstått. Politikerne tok grep med god oppfølging av administrasjon som klarte å få kommunen ut av situasjonen uten å ty til utvidet eiendomskatt.

Om det har vært tøft for alle tjenesteområder, så er vi nå i en situasjon der vi ikke har utvidet eiendomskatt, noe som alle våre nabokommuner har innført i inneværende periode.

Det er mange faktorer som påvirker kommunens økonomi vesentlig grad, slik som endringer i statlige overføring, skatteinngang, renter, lønnsvekst, og generell kostnadsvekst på driftsutgiftene o.s.v. Kommunen har nå skapt et godt grunnlag for driften i kommende periode, slik at tjenestene, særlig på oppvekst og omsorg, gradvis bør kunne styrkes fremover.

Vi må på kort sikt bygge opp igjen en buffer, som på lengre sikt kan gi oss enda større handlingsrom til å løse utfordringer i tjenesytingen uten at ekstraordinære spareplaner må iverksettes. Et slikt handlingsrom er også viktig for å få en smidig drift uten unødvendig administrasjon.

Vi har allerede på forslag i fra Senterpartiet styrket skolene med å bevilge 300 000,- ekstra til lærebøker og hjelpemidler, noe som allerede er i ferd med å komme på plass nå ved skolestart. Dette er et godt eksempel på hvordan handlingsrom må bli brukt til å styrke tjenestene på de forskjellige områder.

I den siste perioden har vi også hatt fokus på overføringene til kommunen fra staten, overøfringer  som vi ser er endret i vår favør. Kontakter oppover i det politiske systemet er av stor betydning for at vi kan belyse behov og krav mot statlige hold.

Det viser blant annet ” Bo-lyst” midler som vi nettopp har fått sammen med Etnedal kommune med 600.000,- kroner.

Et annet eksempel er økt næringsfond som vi har hatt en aktiv rolle mot fylke og stat som igjen har gitt flere kroner til ny etablering og videreutvikling av næringslivet i kommunen. Dette vil på sikt gi flere arbeidsplasser og inntekter for kommunen.

Jeg er stolt over at organisasjonen Sør-Aurdal kommune har klart å snu en utvikling så raskt. Dette viser at administrasjonen har evne til å utføre politiske vedtak og signaler slik at kommunen kan være best mulig rustet til å yte best mulig tjenester til folket innen for de rammer som kommunen rår over.