Cuba – en perle i det Karibiske hav

Fornøyd hedalsjente som nærmer seg bading

Fornøyde nordmenn på sykkel

Vinasolaten

Sigar må testes ut på Cuba.

Derfor ønsker jeg å formidle noe av det jeg har opplevd. Jeg har gjort det til vane å skrive reisebrev fra mine reiser rundt i verden, så da må det jo komme noe fra Cuba også. Internett er dårlig utviklet på Cuba, så derfor kommer reisebrevet fra Hedalen denne gangen.

Jeg ankom Havanna sammen med 11 spente nordmenn som alle hadde bestilt en gruppereise gjennom Hvitserk. Vi ble møtt av vår eminente guide Ann-Elin fra Hvitserk, og vår Cubanske guide Juan Carlos. Havanna ble Cubas hovedstad i 1607, og her bor det litt over 2 millioner innbyggere. Det er ca. 11 millioner mennesker som bor på Cuba, og etter at jeg har farta rundt i 14 dager, er jeg overbevist om at det er like mange høner og griser. Ja, de er over alt!!

Sykkeleventyret
Det å sykle på Cuba kan jeg anbefale på det sterkeste. I løpet av våre 4 dager på sykkelsetet fikk vi se stor variasjon i landskapet (vakker natur!!), stor variasjon i kvaliteten på veiene og på bilene. Jeg er imponert over at bilene, bussene og lastebilene i det hele tatt går, for her er mye av bilparken fra 50-tallet. På landsbygda ble vi møtt med heiarop og vinking + at vi jentene fikk stadig smellkyss fra cubanske menn. Høner, hester, geiter, okser og griser var overalt, og jeg måtte bråstoppe da en gris lunta over veien foran meg. Dyr har tydeligvis forkjørsrett på Cuba!

Vi har syklet i Pinar del Rio provinsen hvor de produserer verdens beste tobakk, og lært hvordan sigarene på Cuba lages (statshemmelighet!). Selvsagt har vi også testa ut en cubansk sigar som en lokal bonde forærte oss.

Det aller fineste landskapet vi sykla gjennom, var i Viñalesdalen, det var som et maleri! Fjellene heter ”Los Mogotes” og de kan sammenlignes med en sukkertopp. Helt spesielt, og veldig vakkert!! Vi var også så heldige å ha hotell med utsikt over Viñalesdalen, og det å se morgentåken i dalen da solen stod opp var magisk.

Den siste etappen på sykkel var også den etappen med dårligst vei, men hva gjør vel det når det Karibiske hav blinker i det fjerne? Vi ble også forespeila at vi skulle ha en lang og seig oppoverbakke før vi kom oppå fjellplatået som vi skulle sykle på. Den kom i grunn aldri, så litt skuffa ble vi jo….;)

Cubanske oppoverbakker er ikke som norske oppoverbakker! Etter at vi var ferdige med fjellplatået, bar det rett mot havet, og det var 13 svette og møkkete norske kropper som hoppa i havet + 2 cubanske.

Etter bading og lunsj satte vi oss på bussen og dro tilbake til Havanna. Må nevne vår sjåfør, Santos, som tok godt vare på oss hele tiden. Han kjørte bak oss i 4 dager og forsynte oss med vann, frukt og nøtter. Samtidig var han en gledesspreder, og jeg er sikker på at han har Cubas snilleste øyne.

Vel tilbake i Havanna fikk vi en times leksjon i salsa, noe som helt klart hører med når man er på Cuba. Vi hadde jo prøvd oss på salsa før på turen også, men nå lærte vi hvordan trinnene skulle tas. Stinne av selvtillit gikk noen av oss til pianobaren og danset videre. Her ble vi møtt av realiteten for det gikk jo så mye fortere enn det vi hadde lært på kurset! Men etter noen Cuba Libre og Havanna spesial + stor tålmodighet fra Cubanske menn gikk det riktig så bra etter hvert. Jada, cubanske menn er tålmodige, og de vil gjerne lære bort sin salsa.

Baracoa
Vi dro fra Havanna på morgenen og satte kursen mot Baracoa, Cubas eldste by og landets første hovedstad. Hit tok vi fly da byen ligger langt unna Havanna. Baracoa var den første hovedstaden på Cuba, og da Christoffer Columbus kom hit i 1492, skrev han i sin dagbok ” dette måtte være det vakreste stedet menneskeøyet noensinne hadde sett”.

At byen er spesiell, det er det ingen tvil om med sine brosteinbelagte gater og massevis av sykkeldrosjer. Byen fikk ikke veiforbindelse før på 60-tallet, og det har ført til at de har sin egen stil og den beste maten på Cuba. Her er det også veldig fin natur i området rundt. Tiden i Baracoa benyttet vi til å bli bedre i Salsa (bra natteliv der!), bli bedre kjent med byen og gå på en fjelltopp. Toppen vi besteg var ”El Yunque” på 575 m.o.h.

Vi beveget oss i eksotisk landskap med kakao og frukttrær. Et av høydepunktene var uten tvil da vi omtrent halvveis fikk servert frisk frukt. Det var en fornøyd gjeng som kom på toppen, og ble møtt av en statue av frigjøringshelten fra den cubanske uavhengighetskrigen fra Spania, Antonio Maceo. På vår vei tilbake hadde vi et kjærekommet badestopp så den verste svetten ble skylt av før vi skulle busses tilbake.

Santiago de Cuba
Var Cubas andre hovedstad og var det fram til Havanna tok over i 1607. Det var her Fidel Castro startet revolusjon den 26. juli 1953 (Moncadabygningen). Operasjonen var mislykket, da Fidel og hans menn (de som ikke ble skutt) ble satt i fengsel. Fidel og Raul Castro satt i fengsel fram til 1955 da de ble sendt i eksil til Mexico. Der møtte de Che Guevara, og sammen med han, Camilo Cienfuego (stor revolusjonær leder) og 8 til overlevde de overfarten til Cuba og klarte å rømme opp i fjellkjeden Sierra Maestra. Kanskje det er en av grunnene til at Fidel er så populær i Santiago de Cuba? Det er flere steder på Cuba hvor han ikke har så stor oppslutningsskare.

Sierra Maestra
Som nevnt ovenfor var det hit Fidel Castro og hans menn flyktet da de kom tilbake til Cuba i 1956, og planla geriljakrigen som til slutt felte Batista den 1. januar 1959. I disse fjellene skulle vi tilbringe 3 dager med overnatting på enkle fjellhytter. Det var helt klart enkelt, men eksotisk på samme tid. For det er spesielt med mus som springer over senga di i løpet av natta (ja, jeg kvakk litt!), høner, kakkelakker og griser som ønsker deg god morgen.

På den ene hytte fikk vi faktisk beskjed om at skoene måtte henges opp, ellers ble de tatt av grisen. Et av målene med turen var å bestige Cubas høyeste topp, Pico Turqino 1974 m.o.h., og det gjorde vi ved soloppgang. Der står det en byste av Jose Marti, Cubas landsfader og dikter, som Fidels elskerinne og støttespiller Celia Sanchez bar opp i 1952. Siste dagen i fjellene var vi var vi innom Commendancia de la Plata – Fidels hovedkvarter under geriljakrigen. Her fikk vi et dypere innblikk i Fidels organisasjonsevne og planleggingsstrategi.

Etter noen spennende dager i fjellet dro vi tilbake til Santiago de Cuba og mer salsadansing for stive norske kropper. Ja, denne kvelden var det tyngre enn vanlig å danse salsa, da de cubanske fjellene driver kreftene ut av deg. Du går enten opp eller ned, så lårene har virkelig fått kjørt seg.

Havanna
Tilbake i Havanna (fredag kveld) innså vi at turen snart var ferdig, men ikke uten noen flere salsatrinn. Vi fikk kjørt oss både fredag og lørdag kveld.

Lørdag avsluttet vi drømmereisen vår ved å gå på nattklubben Tropicana, med mye glitter og stas. Hit ble vi kjørt standsmessig da vi ankom i gamle amerikanske biler. Her følte jeg meg nesten som jeg var på fest i Hedalen da spriten (rom) ble satt på bordet sammen med blandevannet.

Vi har selvsagt ikke så mye glitter og stas på lokalet da.. Etter denne seansen forflyttet vi oss til en salsabar for å få dansa de siste salsatrinna på Cuba.

Dette skulle være en kort oppsummering (som ikke ble så kort allikevel) av mine opplevelser på Cuba. Helt til slutt vil jeg anbefale en tur til Cuba, det er et spennende land å besøke. I mitt møte med Cuba har jeg forundret meg over mye, men jeg har nytt hvert eneste minutt. Til å begynne med var jeg forundret over at vi fikk servert den samme maten hele tiden (jada, staten bestemmer hva du skal spise på de statseide restaurantene), men etter hvert blir man riktig så vant til å spise kylling, svin, ris og bønner.

Jeg var også forundret over at cubanske kilometer var mye lenger enn de norske, men det blir man jo også vant til. En positiv overraskelse var det da den siste etappen i fjellene ble unnagjort, og en cubansk kilometer plutselig var kortere enn en norsk kilometer.

God tur til Cuba for de som skulle dra dit i nærmeste framtid! Jeg kommer gjerne med råd:
Mvh
Anne Ingunn Grønhaug
Ps! Hvis noen skulle ønske å lese mer om turen, kan dere gå inn på www.hvitserk.no og se i høyre kolonner under dagbøker (Cuba). Der er det en fyldig dagbok fra turen.

Vinalesdalen badet i tåke under soloppgang

Det karibiske hav

Så glad ble Anne Ingunn av å se havet.

Undervisning i Salsa

Baracoa i solnedgang

På vei opp på toppen El Yngque

Fornøyde og svette på toppen

Sykkeldrosje i Baracoa

Frigjøringshelten Antonio Macco

Moncadaen. Fidel Castro og hans menn angrep denne bygningen 26. juli 1953.

Einar på appelsinslang

Sierra Maestra

Griser overalt på Cuba

Capitol i Havanna