 |
Heimatt te jul!
ANNE HILDE ØIGARDEN
Nå
om dagen opplever mange gleda over å ta i mot heimvendte ungdommer. De
har gjort seg ferdig med høstens eksamener eller fått jobba inn noen
ekstra fridager rundt høgtida. Det er ikke så mange som blir på
studiestedet i juleferien eller sitter alene langt unna familien. Noen
gjør det, og de har sikkert sine grunner, men de fleste kan og vil heim.
Å få noen heimatt kan være både trivelig og krevende. Å komme heim kan
være både trivelig og krevende.
Hva er viktig med å komme heim? Hva er viktig med å være heime i jula? Det handler om det helt grunnleggende for oss. Kjærlighet og røtter. Kjærlighet til røttene og røtter i kjære og trygge sammenhenger. Lun varme og kjente lukter, kos og høgtid. Tradisjoner, bekreftelse og tilhørighet. En plass å høre til, komme fra og komme tilbake til. Om de unge bare blir til 2. dag, har de likevel vært heimom og bekrefta viktige og sterke band til slekt og bygd.
Er det også derfor kirka er som fullest på julekvelden? Både av yngre og eldre - denne spesielle dagen i året da folk flest går i kirka. Heimatt te jul. Tilbake til røttene, tilbake til den opprinnelige sammenhengen mellom himmel og jord. Heimatt til grunnfortellinga om kjærlighet og tilhørighet. Vi trenger å kjenne at dette er vårt, dette er min religiøse heim, dette er mitt verdigrunnlag.
|
|
En dag i advent
hadde jeg gleda av å ha alle Valdres-ordførerne benka rundt
langbordet i prestegarden. Tema var; hva slags kirke vil vi ha,
hva slags kirke trenger Valdres? Når Den norske kirke nå står
overfor en ny relasjon til staten og fortsettelsen er åpen, gjør
vi lurt i å samarbeide om svaret. Skal kirka være
fellesskapsorientert eller oppgaveorientert? Skal vi spørre ”hvem er kirka?” eller skal vi spørre ”hva gjør kirka?” Ordførerne synes enige om at Valdres trenger ei oppgaveorientert kirke som bærer våre gode kristne tradisjoner videre knytta til livets overgangsriter og høytider, folkeskikk og trygghet. Åpent, inkluderende og folkelig. Ei kirke for folket. En viktig faktor i lokalsamfunnet. En tradisjonsbærer. En heim. |
Ordførerne inviterer kirka til samarbeid og samhandling om ungdommen. Det setter vi stor pris på. Og da tenker jeg at det gjelder både den ungdommen som bor i Valdres nå og den som kommer tilbake på visse tidspunkt. Kommune og kirke spiller begge en samlende rolle i lokalsamfunnet. Sammen kan vi være med å legge til rette for at de unge får de nødvendige utfordringer og gode nok muligheter til å bli, men også lyst og mulighet til å komme heimatt – både til jul - og for å leve voksenlivet sitt her.
Hvis familien går tom for gode samtaleemner rundt middagsbordet eller nøtteknekkeren i juledagene, ville det være fruktbart for framtida om praten kunne dreie seg om tradisjoner og tilknytning, ønsker og behov knytta til lokalsamfunnet. Hva slags kommune, hva slags kirke vil vi komme heimatt til? Jeg tror både ordførere og prester, kirkeverger og sokne-og menighetsråd i Valdres ville sette pris på å få del i forslagene!
Jul er både trivelig og krevende. Vi har ulike forventninger, følelser og erfaringer med det. Det er mye som skal tilfredstilles for at julestemninga skal sige inn og freden senke seg i oss.
Mange er med og legger til rette for ei julefeiring der alle kan kose seg og kjenne hvor en hører til. Både i heimen og offentlig. Noen strekker seg for å gjøre det best mulig for dem som kommer heimatt. Kanskje også noen forstrekker seg for å komme i mål. Det er ikke godt!
Jeg ønsker meg ei jul der vi først og fremst ser hverandre. Jeg ønsker deg ei jul med opplevelsen av å høre heime i det gode, glade og trygge! Gledelig jul!