SAUS
har vikarordning innbakt i lærernes årsverk. Det har ikke Hbu. Når et
betydelig vikarbehov ved denne skolen melder seg, er det få eksterne lærere å hente inn, og
inspektør og rektor jobber gratis for å tette vikarbehov.
Hbu
–
På spørsmålet om administrasjonen tar vikartimer uten lønn, er svaret ja,
forteller rektor Ruste. – Administrasjonen
gjennomfører en rekke vikartimer både ved korttids- og langtidsfravær.
Ellers baseres vikartimene på arbeidskraft innleid utenfra, samt vikarhjelp
fra skolens egne lærere. Her på skolen er ingen vikarordning hvor lærene har
dette som en del av sin stilling.
Langtidsfraværet har vært en betydelig utfordring for skolen den siste
tiden.
SAUS
–
Når det ikke er mulig å fremskaffe vikar utenfra, er det administrasjonen som
må ta disse timene. Den største utfordringen er å finne vikarer, forteller
rektor Jan Henrik Bakke og fortsetter:
– Vikarordninga ved SAUS fungerer i hovedsak ved at skolens lærere
dekker korttidsvikariater. Skolen disponerer noen flere timer enn den
”egentlig” skulle hatt. Når det er behov for vikar, er det vanligst å
redusere deling, dvs. at grupper slås sammen, og den ”innsparte” læreren er
vikar. Ofte er det lærerteamet som dekker mindre vikarbehov.
Dersom det er mange borte samtidig, for eksempel ved planlagt fravær
(kurs), planlegger skolen på forhånd hvordan vikarbehovet skal løses. Som
regel blir det en kombinasjon av tilpasning av timeplan, reduserte
delingstimer og ekstern(e) vikar(er).
Rektor dekker også noen vikartimer. Disse avspaseres (i hvert fall i
teorien). I den grad lærere påtar seg undervisning utover vanlig plan,
avspaseres disse. (Det bør allikevel nevnes at mange lærere nok strekker seg
langt for å avhjelpe akutte behov, uten å kreve godtgjøring.) I den tida jeg
har vært rektor, har det ikke manglet penger til å engasjere eksterne
vikarer, men det er av og til vanskelig å skaffe noen. Da brukes rektor, og
når det ikke er nok, må undervisningen legges om. I slike tilfeller vil det
selvfølgelig gå ut over det planlagte undervisningstilbudet.
Ved fravær ut over 14 dager er det ”kommunal” dekning.
Langtidsfravær er allikevel en større utfordring, fordi det da som regel må
skaffes vikar på fulltid. Det er ikke alltid enkelt. Sjukmeldingsperioden
”hindrer” også arbeidsgiver i å lyse ut vikariat for eksempel for resten av
terminen. Arbeidsforholdet blir tilsvarende usikkert for interesserte
søkere. Jeg har likevel erfaring for at arbeidsgiver har tatt hensyn til
situasjonen, og har gjennomført utlysing og tilsetting på egen ”risiko”,
dvs. tilsatt for en lengre arbeidsperiode enn sjukmeldingsperioden.
Jeg vet ikke om det er mulig å trekke noen entydig konklusjon ut av
dette. Jeg mener vi har et system ved vår skole som gir et bedre tilbud til
elevene enn om vi utelukkende skulle brukt eksterne vikarer. Det at lærerne
har hånd om mye av vikardekningen, tilsier også at en sikrer den beste
vurdering av hvilke behov som må ivaretas. Faren ved systemet er at det kan
oppstå situasjoner med overbelastning; at fleksibilitet og innsats blir
strukket for langt over tid.
Godt arbeidsmiljø og god personalpolitikk er viktig for lavt
sjukefravær. I så måte tror jeg at vår organisering er et positivt bidrag.
Verdens beste organisering vil likevel ikke hjelpe på arbeidsplasser der
fraværet øker ut over et visst nivå (pga flere arbeidstakere med kroniske
helseplager, for eksempel). Da tror jeg ikke en kommer utenom økt
grunnbemanning for å redusere problemet, slik man nå prøver innafor
helse/omsorg.
Look to SAUS, Hbu?
Tjenesteleder Inger Randi Kleven roser Hbu for innsatsen skolen gjør med å
løse betydelige vikarutfordringer. – Det er likevel ikke noen optimal
løsning at administrasjonen skal dekke så mange vikartimer, sier hun.
– Men hvorfor har ikke Hbu samme vikarordning som SAUS?
– Dette er et valg Hedalen barne- og ungdomsskole selv har gjort, men ønsker
skolen å endre på det, vil det være mulig å få på plass tilsvarende ordning
på denne skolen, sier tjenestelederen – som også peker på at dette ikke er
innarbeidet i kommende års budsjett. |