Grunn til feiring?

HARALD LIODDEN

Uka som gikk ble preget av egypternes kamp for demokrati. Den fredelige folkebevegelsen som reiser kravet om medbestemmelsesrett i et land som i mange år er blitt styrt av en korrupt eneveldig hersker.

Det er rørende å se hvordan folkets røst til sist seirer over overmakten. Jubelscener bærer håp om en ny fremtid der ytringsfrihet, religionsfrihet og menneskerettigheter vil bli innført. Ja, de har så absolutt grunn til å feire, og en hel verden håper at de ikke blir skuffet.

Hva så med oss i vår fredelige del av verden, når var det vi sist feiret vårt demokrati? Vi har selvfølgelig vår 17. mai hvor ”Mor Norge” får litt ekstra omtanke, men ut over det tar vi vår frihet og vårt demokratiske styresett som en selvfølge. Demokrati betyr folkestyre og innebærer i praksis at vi velger representanter som styrer på folkets vegne. Når våre stortingsrepresentanter entrer talestolen i Stortinget, ser de rett ut på Karl Johans gate og folkelivet. Dette er fordi de skal minnes om at de er folkets forlengede arm. Også i lokalpolitikken har vi folkevalgte en ombudsrolle.

Til høsten er det nytt kommunestyre- og fylkestingsvalg. Nominasjonen er i full gang rundt omkring i de ulike partigrupperinger. Den som har vært med i disse prosessene en årrekke, vet at det blir vanskeligere og vanskeligere å finne personer som er villige til å ta på seg politisk ansvar. Ofte møter man følgende utsagn: ”Politikk interesserer meg overhode ikke”. Da er det jeg spør: Er ikke folk interessert i å ha veier å kjøre på, skoler å sende sine barn på, helsetilbud, eldreomsorg osv.? Når man tenker etter, er det meste i våre omgivelser et resultat av politiske beslutninger, og det må da interessere folk? Jeg håper at den skoledebatten vi har vært gjennom, klart har vist at politikk i sannhet angår meg og mine!

Vi som etter fattig evne har forsøkt å ta del i det politiske ”dugnadsarbeidet”, har nok ofte tenkt, etter å ha sittet i timelange møter hvor lite har skjedd: Er dette verdt innsatsen? Demokratiet er i sannhet et tidkrevende og ineffektivt styresett! Da er det jeg tenker: Hva er alternativet?  Jo, det er et autoritært regime som bl.a. egypterne har levd under, og som de nå var villige til å ofre livet for å bli kvitt.

Jo, vi har så absolutt grunn til å feire! Vi lever i verdens beste land å bo i. Vi som er friske og har et arbeid å gå til, har et økonomisk utkomme som gjør oss i stand til å forsørge oss selv og våre. Blir vi syke og/eller gamle, har vi et sosialt sikkerhetsnett som tar hånd om oss. Det er ikke underlig at mange fra Asia og Afrika satser alt på å skaffe seg en fremtid i Norge. Vi etniske nordmenn har all grunn til å være takknemlige for at vi får leve i verdens beste land, men er vi det? Mange er det, men man skal ikke lete lenge før man finner helt andre holdninger. Aviser og TV er fulle av innslag som domineres av en elendighetsbeskrivelse av en annen verden!

Prest og forfatter Per Arne Dahl har en boktittel som spør: ”Hvorfor har vi det ikke bedre vi som har det så godt?” De fleste av oss har det godt materielt, men likevel er vi ikke fornøyd. Jeg er hellig overbevist om at forklaringen er å finne i ”den gamle bok” og i Jesu ord: ”Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn”. Vi mennesker er skapt med en religiøs lengsel, og hvis ikke denne lengselen får en forankring, blir vi utilpass uansett rikdom. Ole Paus har sin måte å uttrykke dette på: ”Vi har alt, men det er også alt vi har”.

Har du så noen grunn til å feire? Jeg håper det! Enten du har mye eller lite, så har du en åpen himmel over ditt liv, og husk: ”For verden er du kanskje bare et menneske, men for ett menneske kan du være en hel verden!”