 |
Se og bli sett
ELLEN SKRINDE ØVERBY
De som tror denne kommentaren er en naturfagleksjon om øyet og synet,
solstråler som brytes og Newtons fargespekter, tar feil. Ei heller
handler den om hvor viktig det er med solbriller i vinterferien eller
refleks på kveldsturen. Skjønt både øyet og refleksjon er med på et vis.
Mamma, se på meg! Pappa, se hvor høyt jeg hopper! Nå må du se på meg,
tante!
Noen som har hørt dette før? Jeg tror det å bli sett er noe av det
viktigste for oss mennesker.
Å få respons er vi avhengige av, både liten og stor. Som foreldre og
voksenpersoner mener jeg at å se barna er noe av det viktigste vi kan
gjøre. Ofte er det nok med et smil eller et vink, eller en liten
kommentar; så flink du er. Jeg ser på deg!
Ettersom vi blir større og voksne, lærer vi at vi blir sett litt rart på
om vi roper ut: Se på meg! Så det slutter vi derfor med. Men det er
fortsatt viktig å bli sett! Jeg tør våge den påstanden at vi (nesten)
kan fjerne janteloven ved å bytte den ut med ” Behovet for å bli
sett-loven”.
Når folk har flotte biler og fin pels, betyr det ikke nødvendigvis: Jeg
er bedre enn deg!
Kanskje betyr det: Se på meg, har jeg ikke vært flink? Noe å tenke på?
Noe annet som opptar meg, er måten andre oppfatter oss. Og den responsen
vi får når vi blir sett. Her kommer to eksempler som viser at måten vi
oppfører oss på, faktisk slår tilbake på oss selv:
For et par år siden hadde U-trinnet besøk av ei dame fra skogselskapet.
Dette var på slutten av skoleåret, og varmen (som jo ofte kommer og går
igjen før ferien starter…) gjorde dagen ute på fotballbanen til en
heller svett opplevelse. Og det er jo grenser for hvor morsomt
13 -16-åringer synes det er å lære om hvor mye bedre rogn er enn furu
når vi skal lage oss ved… Men ungdommene var med på det som skjedde og
oppførte seg eksemplarisk.
Etter at dagen var over, fikk elevene veldig mye positiv tilbakemelding
fra skogdama, i etterkant sendt hun faktisk flere e-poster til skolen
der hun roste elevene.
Trenger jeg å si at ungdommene strålte, tross varmen og vanskelige
treslag?
Det andre eksempelet kommer fra et nylig sykehusopphold i Oslo. På
barneavdelinga var det en utelansk dame som vaska, og siden jeg og
minstemann var der i tre dager, så jeg dette kvinnemennesket opptil
flere ganger om dagen. Jeg sa til og med hei og nikket et par ganger når
vi møttes i de lange gangene. Dagen vi skulle reise heim, kom vaskedama
igjen, og da jeg hadde sagt ”hei ” og smilt, sa hun plutselig, på litt
gebrokkent norsk: ”Så pen kjole du har! ”. Og nå skal det sies at jeg
ikke er noen moteløve og antagelig er for lite nøye med hva jeg har på
meg, så det var neppe antrekket som gjorde utslaget. Jeg tror heller hun
ga meg den positive tilbakemeldinga fordi jeg hadde oppført meg ok mot
henne.
Nå er det ikke slik at jeg mener vi skal gå rundt og smile og hilse pent
hele tiden. Antagelig er der sunt å blåse ut og si ifra når det er behov
for det. Likevel er det vel verdt en tanke hvor viktig det er ar vi ser
hverandre, og at måten vi blir sett, påvirker hvordan vi faktisk har
det.
Nyt gjerne det nye året både med solbriller og refleks, men det
viktigste er at du ser og blir sett!