Sist oppdatert: 25.01.2011 09:35

For høy energikostnad?

ARNE HEIMESTØL
Ifølge VG har Sør-Aurdal den sjuende høyeste energikostnaden i landet. Prissammenlikningen omfatter summen av nett og kraft på vinterpriser. 

Avisa legger til grunn nettleien (vinterpris) oppgitt på NVE sine sider og kraftmarkedets prognoser på kraftpriser. I tillegg har de lagt inn korreksjon for områdevise kostnadsforskjeller på energi.
I denne første artikkelen setter Hedalen.no søkelyset på nettdelen av energikostnadene i Sør-Aurdal.

Faktorer som påvirker nettleia
Sør-Aurdal Energi har 2550 kunder som er spredt over et stort geografisk område. – Vi har mange meter med nett og få kunder per nettstasjon, sier daglig leder i SAE, Nils Martin Sætrang.
 – En vesentlig del av nettet i Sør-Aurdal ble bygget ut i perioden fra 1947 til 1959. Om en regner 50 år som gjennomsnittlig levetid for nettet, er det lett å se at mesteparten av dette burde vært skiftet ut nå. De store ombyggingene startet først i 2002, og vi har ennå mye igjen.   

Sætrang forteller at i tillegg til tilstandsvurdert rehabilitering, er SAE og resten av bransjen pålagt en del endringer og investeringer som følge av forskriftsendringer.

Det er selskapets vurdering at mange store og mellomstore nettselskaper står foran omfattende rehabiliteringer. En vesentlig årsak til dette er at denne gruppen selskaper over de siste 15 årene har hatt fokus på utbytte til eierne på bekostning av vedlikehold og reinvesteringer. Når de må forsere utsatt vedlikehold og reinvesteringer, er det ventet å ha stor betydning for nettleien i kommuner nå ikke er nevnt i VG sin oversikt (20. jan 2011).  

Utbytte til eierne?
– Har SAE betalt ut utbytte til eierne de siste årene?

– SAE har utbetalt utbytte til eierne fire ganger siden 1947, sier Sætrang. – Siste gang var i 2002 i forbindelse med ekstraordinær gevinst på regnskapet for 2001. Vi opplever at eierne er svært engasjert i at selskapet skal ha handlingsrom for å kunne videreutvikle infrastrukturen og opprettholde god leveringskvalitet.

Investeringer
I perioden 2001 til 2009 har SAE hatt følgende investeringsaktivitet (Tall oppgitt i 1000 kr):

 

– Regnskapet for 2010 er ikke avsluttet, men aktivitetsnivået har vært høyt også sist år, sier Sætrang.

 

Fastledd og forbruk
Nettleien for 2011 framkommer som summen av et fastledd og forbruk. Det forbruksavhengige/variable tariffleddet inneholder følgende komponenter:

  • nettleie 14,92 øre/kWh (forutsatt at 62 % av energiforbruket er til vinterpris) som inkluderer 1,25 øre/kWh i Enova-avgift

  • forbruksavgift til staten 14,01 øre/kWh

Til sammen utgjør disse komponentene en gjennomsnittlig pris på 28,93 øre/kWh.  20 000 kWh gir da en variabel nettleie inklusive avgifter på kr 5 786. Av den samlede nettleien SAE tar inn går ca 44 % til andre aktører (avgifter).  Av kr 12 661 utgjør dette da kr 5 571.

 

– Samfunnet ønsker at vi skal bruke mindre energi. Burde ikke det tilsi at en betalte mer for forbruk og mindre for fastleddet i nettleien?

 

– En vesentlig villet politisk virkning av energiloven var å skille mellom omsetning av energi og drift av infrastruktur. Omsetningen av energi er markedsbasert, og prisen drives av forholdet mellom tilbud og etterspørsel. På den måten vil forbrukerne oppleve høye priser på elektrisk kraft når det er knapphet på varen i kombinasjon med stor etterspørsel. Etter vår oppfatning bør det være slik at kostnaden på elektrisk energi er utslagsgivende for hvordan forbrukerne over tid innretter sitt energiforbruk. Det er grunn til å tro at kostnaden med elektrisk energi vil øke betydelig i Norge i årene som kommer, og at kraftprisen således vil bli vesentlig høyere enn nettleie fordelt per kWh. Elektrisk energi er høyverdig energi som er fleksibel i bruk, og det er grunn til å spørre om det er riktig å basere oppvarming på elektrisk energi i det hele tatt.

Når Hedalen.no spør om ikke nettleia burde utformes slik at den har oppdragende virkning på forbrukerne, er det lett å tenke: “Jo, det bør den!” Det er imidlertid slik at kostnadene med drift og vedlikehold av infrastrukturen er nokså uavhengig av forbruket. Sett fra vårt ståsted er det ikke urimelig at kostnader som er uavhengig av energibruken, fordeles likt mellom kunder som representerer samme type teknisk installasjon, forbruksmønster og forventning til tjenesten vi leverer.

Nettselskapene leverer en tjeneste som samfunnet og den enkelte kunden stiller svært høye krav til med hensyn til kapasitet, spenningsnivå, avbrudd, beskyttelse mot overspenning, kort reparasjonstid osv. Årsaken til disse høye kravene er åpenbar: Elektrisitetsforsyningen ansees å være noe av den viktigste infrastrukturen vi har. Svært mange funksjoner og strukturer fungerer rett og slett ikke dersom den svikter.

Dersom en vesentlig del av nettleia skulle hentes inn per forbrukt kWh, vil det, sett fra vår side, være slik at de som bruker mye elektrisk energi, må betale en uforholdsmessig stor andel av kostnadene som genereres av de øvrige kundene. Kapasiteten i nettet er ikke dimensjonert ensidig etter den enkelte kundes energiforbruk, men etter kundenes forventede samtidige effektuttak (per nettstasjon/transformator). Beredskap er et annet område hvor kostnadene er relativt konstante, enten kunden opplever feil eller ikke. Vi må ha en personellberedskap bestående av minst to montører for å håndtere feil 8760 timer i året.

Boliger og fritidsboliger har etter hvert blitt svært sammenliknbare i energiforbruk over året, og har omtrent det samme effektbehovet. Likevel er det mye som skiller de når det gjelder samtidig effektuttak. Dette henger sammen med at hyttene har vesentlig kortere brukstid på maksimal effekt. Det hører også med i denne betraktningen at mange av våre kunder har elektrisk kraft som “beredskap” når øvrig fyring er ute av drift.

Dersom tariffstrukturen skal legges om, er det grunn til å tro at det vil bli innført ytterligere et tariffledd relatert til kundens maksimale effektuttak. Med et slikt ledd vil tarifferingen mer presist skille effektkunder og forbrukskunder. I dag benyttes denne typen tariffering kun på industrikunder. Inntil en slik tariffering har fått utbredelse også for bolig og fritidskunder, vil vi måtte differensiere dette på tariffens fastledd slik vi gjør i dag. Dette betyr samtidig at en vesentlig del av nettleien fortsatt vil være fastledd.


Om bruk av egne midler

– SAE har penger på bok. Er ikke dette å anse som innbetalinger abonnentene har hatt over tid, og kan noe av dette brukes til å holde nettleien nede?


– SAE har “kroner på bok”. Hvorvidt disse kronene bør benyttes til å subsidiere nettleia, kan det sikkert være forskjellig oppfatning om. SAE sin beholdning av omløpsmidler er et resultat av nøktern forretningsdrift gjennom mer enn 60 år. Midlene er etablert ved at overskuddet av virksomheten i all hovedsak er beholdt i selskapet i stedet for å bli delt ut på eierne. Når ledelsen og eierne har valgt å sette av midler, er dette blant annet for å:

  • finansiere nødvendig rehabilitering og utvikling av infrastrukturen.

  • ha sikkerhet for den risiko som følger av selskapets virksomhet (lovkrav)

  • ha mulighet til å delta finansielt i annen aktivitet, hovedsakelig kraftutbygging.

Ved utgangen av 2003 hadde selskapet ca. 51 millioner kr i frie midler utenom drift. Ved utgangen av 2010 er frie midler utenom drift redusert til ca. 28 millioner kroner. Differansen inneholder mange forskjellige transaksjoner, også endringer i finansmarkedet. Men hovedtyngden av de midler som er realisert, er benyttet til opprusting av infrastrukturen. I perioden 2002–2009 har selskapet finansiert investeringer i nettdriften i størrelsesorden 66 millioner kroner. Alt dette er finansiert av tilbakeholdt likviditet gjennom avskrivninger, positive driftsresultater og realisering av finansposter.

Dersom selskapet skal subsidiere nettleia med midler på utsiden av drifta, vil dette åpenbart begrense selskapets mulighet til å gjøre nødvendige tiltak i nettet. Vi har fortsatt et betydelig rehabiliteringsbehov som blant annet omfatter 30 transformatorkretser, ca. 30 km med høyspentnett og ca. 100 km med lavspentnett. Om dette skal gjennomføres innenfor en periode på 10 år, vil det være behov for en årlig investering på 7–8 millioner kroner. Skal selskapet kunne opprettholde kvaliteten på sine leveranser, må drifta av virksomheten over tid gi positiver resultater som i tillegg til å finansiere nødvendige tiltak, må dekke en rimelig avkastning på investert kapital og eventuell inflasjon. Selskapet har i dag en egenkapital på om lag 110 millioner kroner, hvorav mer enn 70 % er anleggsmidler tilknyttet driften.

 

NVE regulerer
Nå kan ikke SAE som monopolist alene bestemme sine inntekter. Her har Norges vassdrags- og energidirektorat en rolle gjennom et system for fastsettelse av inntektsramme. SAE opplyser at for 2011 er tillatt inntekt vurdert til 29,6 millioner kroner. Differanser mellom tillatt inntekt det enkelte år og faktisk innbetalt nettleie over tariff utjevnes over tid. Ubalansen kan medføre at selskapet tidvis skylder kundene penger, noe som kan medføre redusert nettleie. For SAE er det motsatte tilfellet: Ved inngangen til 2010 hadde selskapet til gode om lag 8,1 millioner kroner fra sine kunder. Det ligger med andre ord ikke an til redusert nettleie i nærmeste framtid.

 

Fusjon?

– Har SAE vurdert fusjon med andre selskaper for å få ned kostnadene?

 

– Fusjon har ikke vært på dagsorden siden etableringen av Valdres Energiverk 1988-1990. Vi har imidlertid vært gjennom en del utredninger av bransjesamarbeid, og har som følge av disse endt opp med en del praktisk og faglig samarbeid med andre nettselskaper. Dette omfatter avtaler om beredskapsmateriell og personellberedskap i forbindelse med større feil, innkjøpssamarbeid, driftssamarbeid for fagsystemer med videre. De signalene vi har fanget opp fra eierne, slår fast at vi skal fortsette å være et lokalt eiet nettselskap.
 

Samfunnsansvar
– Hvilket samfunnsansvar tar SAE med hensyn til  sikker og kostnadsfeffektiv levering av strøm til alle sine kunder?

– Nettselskaper er gjennom Energiloven og tilhørende bestemmelser pålagt et stort samfunnsansvar ved å skulle forvalte viktig infrastruktur. Energilovens §1-2 (Formål) sier:

Loven skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.

SAE er etter energiloven tildelt områdekonsesjon for bygging og drift av distribusjonsnett for elektrisk kraft. Nettdriften er SAE sin kjernevirksomhet, og våre oppgaver er gjennomregulert i forskrifter til henholdsvis Energiloven og Lov om tilsyn med elektriske anlegg. Samfunnsansvaret innebærer at vi forsterker og fornyer linjenettet, samt at vi tar i bruk ny teknologi for å redusere omfanget av utkopling i forbindelse med feil.

I tillegg til å opprettholde eksisterende nett, har selskapet gjennom de siste 10 årene bidratt til at mer enn 60 % av hytteeiendommene i kommunen nå kan knyttes til nettet. Denne utviklingen antas å ha vesentlige ringvirkninger for vårt område. Anleggene er i hovedsak finansiert av brukerne, og SAE har forestått planprosess, utbyggingsavtaler og gjennomføring av utbyggingen.

På utsiden av nettvirksomheten gjør SAE en innsats for å videreutvikle eksisterende infrastruktur blant annet med å legge til rette for høyhastighets datakommunikasjon. Selskapet har gjennom de siste 7 årene etablert ca. 60 km fibernett som leies ut til bredbåndsoperatøren Eidsiva Bredbånd. SAE er også deltaker i lokal næringsutvikling som eier og tilrettelegger. Økonomien i slik virksomhet holdes adskilt fra nettvirksomheten.

Relaterte lenker: