 |
I
disse PISA-tider
RØNNAUG
SØRLIE
Så er det igjen vurdering av skoleprestasjoner rundt omkring i
Europa. Og denne gangen hadde våre ungdomsskoleelever avansert flere
hakk oppover i prestasjoner. Norske 15åringers lesing er blitt så mye
bedre at Norge hopper fra en 19.plass til en 9.plass. og i matematikk
ligger de på et gjennomsnittsnivå for OECD-landene.
Både Pisa-undersøkelsen og resultatene er diskutable, så hva denne
forbedringen kommer av ser det ut til at mange er uenige om – i alle
fall politikerne våre. Jeg er mer opptatt av hva Pisa-undersøkelsen ikke
måler. For disse undersøkelsene måler kun det som lar seg måle i skolen.
Hva er det disse undersøkelsene ikke måler? Måler de samarbeidsevne?
Måler de sosial utvikling? Måler de kunstneriske og kreative evner?
Måles trivsel?
Vel er språk og matematikk viktig. Men oppnår du kunnskaper og utvikling
i disse fagene hvis skolen ikke legger vekt på trivsel, sosial utvikling
og evnen til å samarbeide? Jeg har alltid arbeidet ut fra en enkel tese:
Trives du ikke på skolen, vil du også klare deg dårlig i faget.
Vantrivsel stimulerer ikke utviklingen i de enkelte fag. Vantrivsel er
oppmerksomhetstappende for alt vi driver med.
Jeg mener også at stimulerer vi ikke barnas sosiale utvikling, blir de
dårlig til å samarbeide. Samarbeider vi, vil effekten av det vi skal
arbeide fram bli som at 2+2=5. Med andre ord får du en større effekt av
samarbeid enn av å jobbe alene.
I framtidas Norge blir evnen til å samarbeide noe av det viktigste.
Klarer du ikke å samarbeide i framtidssamfunnet, klarer du heller ikke å
få brukt dine kunnskaper. Det forteller samfunnsforskerne oss.
På Hedalen skole står det bra til, har jeg lest. Elevene der skårer høgt
på mange områder. Og i bygda for øvrig har de skjønt at 2+2=5. For hvem
tar ansvaret fra en fattig kommune, og pusser opp barneskolen sin på
dugnad? Jo det er hedølingene. Og hvem samles i krafttak for både det
ene og det andre uten å kreve hverandre for utførte tjenester? Jo det er
hedølingene.
Vi må lære våre barn både språk og matematikk, men vi må også lære dem å
fungere sammen. Samarbeid er overlevelsesstrategien i bygdesamfunnet.
Der er hedølingene det beste eksemplet.
Slik lærer vi den oppvoksende slekt at det vi ikke kan måle, bare se
resultatene av, det må gå hånd i hånd med kunnskapsutviklingen.