Litt om Maria Montessoris ideologi

• Hvordan kan vi som voksne bruke vår forståelse av tendensene og
  utviklingstrinnene til å skape en utdanning som er en ”hjelp til livets utfoldelse”?

• Hvor er skjæringspunktene mellom den offentlige skolen og Montessoripedagogikken?

• Hvilke holdningsendringer må til, og hvilke metoder må tas i bruk for at man skal kunne jobbe ut fra forutsetningene i montessoripedagogikken?

Aller først i oppgaven redegjør jeg for de grunnleggende fysiske og åndelige behov hos mennesket og tendensene (urkreftene). Del nr 2 omhandler de fire utviklingstrinnene, der jeg ser litt nærmere på forskjellen mellom første og andre utviklingstrinn. I del nr 3 skriver jeg litt om hvordan vi kan bruke vår forståelse til å skape en utdanning som er en hjelp til livets utfoldelse. Den 4. delen består av personlige refleksjoner som belyser noen skjæringspunkter mellom den offentlige skolen og montessoripedagogikken. I den siste delen har jeg forsøkt å reflektere nærmere på hvilke holdningsendringer som må til.

Del 1: Fysiske og åndelige behov - og tendensene
Menneskene er født med en rekke grunnleggende fysiske behov. Et slikt behov er ernæring. Tilstrekkelig med tilgang på mat og drikke er nødvendig for at menneskeheten ikke skal dø ut. Klær er et annet behov som er påkrevd i store deler av verden, som beskyttelse mot blant annet vær og vind. En type bolig/tilholdssted tilpasset klimaet er grunnleggende mange steder for å kunne beskytte seg mot ulike farer. Menneskenes behov for forsvar og beskyttelse er helt fundamentalt i vår verden. Rovdyr som er større og sterkere enn oss, utgjør en reell trussel som vi trenger beskyttelse mot. Andre mennesker med onde hensikter skaper også et ekstra behov for beskyttelse og forsvar. Krig er dessverre en del av hverdagen for en del mennesker. Transport, det å kunne forflytte seg over lengre avstander, er også blant de grunnleggende behovene hos menneskene.

Fysiske behov tilfredsstilles ved å bruke tilgjengelige naturressurser i en kultur på et gitt sted. Menneskene bruker også teknologi til å gjøre seg mindre avhengig av naturen. I begynnelsen var vi avhengige av naturen der vi bodde. Vi var avhengige av både å forstå naturen og å bruke den. Seinere har vi lært oss å bruke teknologi slik at vi har blitt i stand til å bosette oss på steder vi ikke vet så mye om.

Blant de åndelige behovene finner vi sang og musikk, kunst, forfengelighet, religion og livssyn. Menneskene har også, helt fra begynnelsen, hatt behov for å være en del av ei gruppe.

De åndelige behovene handler om å finne mening og å forstå livet. De går videre enn sansene og driver mennesket til å utforske og å oppdage. Oppfinnelser og ”framskritt” er resultat av menneskenes tendenser til å lete etter svar og å løse problemer. Alle kulturer og samfunn bygger på dette som Maria Montessori kaller ”sopranatura”: det at mennesket må dekke både sine fysiske og åndelige behov.

Menneskenes tendenser er universelle urkrefter. Å tendere vil si å strekke seg mot eller drives mot noe. Hvis vi ikke bruker tendensene våre blir vi syke og ulykkelige, de er derfor helt grunnleggende for at vi skal kunne tilpasse oss og være i harmoni med omgivelsene. Hvis vi ikke hadde hatt tendensene, så hadde vi ikke overlevd som art. Tendensene er i utgangspunktet åpne, men tillit er viktig for at de skal kunne tas i bruk på en god måte. Eksempler på tendenser kan være å konsentrere seg, beherske seg, kunne bevege seg, abstrahere, utforske, være sosial, observere, bruke fantasien, orientere seg, perfeksjonere seg, arbeide og å bruke hendene.

De tidligste menneskene brukte tendensene til å overleve. Det var livsnødvendig å kunne tilpasse seg gruppa man var født inn i. Den var selvforsynt med mat og det de trengte for å kunne overleve. Dette fordret rett oppførsel, rollefordeling og full lojalitet. Menneskene fant også sine partnere og forplantet seg innad i gruppa. De holdt seg vanligvis til gruppa gjennom hele livsløpet.

Mennesket er utrustet med et hode, et hjerte og to hender som kan arbeide. Når vi handler eller koordinerer disse ”gavene”, bruker vi tendensene. De gir et driv i en spesiell retning, og er virksomme selv når mennesket opplever motgang. Mennesket søker naturlig å løse problemer, og på denne måten kan en si at de menneskelige tendensene har vært avgjørende for menneskets overlevelse som art.

Fellestrekk ved tendensene er at de er fundamentale og uforanderlige, de har vært til stede fra menneskenes begynnelse. Det vi i dag har til felles med våre forfedre, andre samfunn og samfunnslag, ”skyldes” tendensene. De er avgjørende for menneskelig atferd, livsstil og tilpasning. De gir menneskene en retning, og de kan derfor sees på som en guide for å studere menneskelig atferd. De er alltid aktive og kommer til syne på forskjellig måte i de forskjellige utviklingstrinnene.

”En sentral tese i Maria Montessoris filosofi er at mennesker er disponert for utforskning, orientering, orden, abstraksjon, arbeid, et åndelig liv, kommunikasjon og å perfeksjonere seg selv. Disse tendensene, eller urkreftene, er universelle for alle mennesker uansett tid, kultur og rase; de har eksistert siden menneskene ble til, og henger nøye sammen med vår evolusjon.” (Hesnes montessoriskole, 2005)


Del 2: De fire utviklingstrinnene og krav til omgivelsene
Montessori mente at det fantes ulike trinn i barns utvikling fra fødsel til moden alder. Dette synet deler hun blant annet med Freud, Eriksen og Piaget. Hun mente at læring bygger seg opp lagvis, og at hull i læring på tidlige trinn har påvirkning på læring på neste trinn.

Barna gjennomlever ulike sensitive perioder i løpet av utviklingen. En sensitiv periode er en avgrenset periode i utviklingen der energien fokuseres innenfra mot å tilegne seg spesifikke kunnskaper og ferdigheter. Ved å observere barnet kan man se at det er i en sensitiv periode. Barnet tiltrekkes veldig av, og viser en lidenskapelig interesse mot visse aspekter ved omgivelsene. Det konsentrerer seg dypt og lenge, og er vanskelig å distrahere. Barnet repeterer en aktivitet om og om igjen, og viser en spontan og ekte glede og ro når aktiviteten er ferdig. Dette fører ofte til at barnet viser spontan omsorg for andre.

”Med sensitive perioder menes en periode med særskilt mottakelighet hos skapninger som er under utvikling. I løpet av perioden innrettes alt mot å erverve seg en viss egenskap eller ferdighet. De sensitive periodene er forbigående. Når egenskapen eller ferdigheten først har utviklet seg, forsvinner den motsvarende mottakeligheten. Slik etableres hver egenskap eller ferdighet ved hjelp av en impuls, en kortvarig mottagelighet, som varer en begrenset tidsperiode i oppveksten.”(Montessori, 2009)

Utviklingstrinnenes egenskaper er knyttet til kronologisk alder: 0-6 år, 6-12 år, 12-18 år og 18-24 år. På hvert trinn er individet drevet av indre motivasjon mot spesifikke mål, og det er bestemte utfordringer som må forseres for at barnet skal lykkes i sin søken etter selvstendighet. Ferdighetene kan observeres og ”klareres” for nye utfordringer.

Barn som befinner seg på det første og det tredje trinnet ”fødes på nytt”, ifølge Montessori. Her lærer de den nye kroppen å kjenne. 12-15 åringene er i en spesielt sårbar alder, som også er en innvielse til de voksnes verden. Barn på de to andre trinnene er mer stabile og mer robuste. Hvert trinn er delt inn i to faser. I første fase (første halvdel av utviklingstrinnet) skjer det mest innlæring, i siste fase (andre halvdel) skjer det mer perfeksjonering. Fra 0-3 år handler mye om å erobre miljøet. Fra 3-6 år bruker barnet det de har lært til å øve og gjenta. Barn i første fase av andre utviklingstrinn- 6-9 år har ofte samlemani, mens de i 9-12 års alder ofte kan foreta lengre prosjekter etc.

Første utviklingstrinn
Mennesket er fra begynnelsen et fysisk og åndelig vesen utrustet med et absorberende sinn. For å utvikle sin selvstendighet må barnet gjøre en rekke fysiske erobringer. Det må lære seg å gå, bevege seg, bruke hånden og kommunisere med språket som man hører rundt seg. For å tilpasse seg det sosiale miljøet, må barnet blant annet knytte seg til omgivelsene og vise tillit. De intellektuelle erobringene gjøres ved å ta i bruk alle sansene, utvikle en bevissthet mellom jeget og verden rundt seg, utvikle evne og vilje til å adlyde og tilegne seg matematiske begreper.

De første tre årene i et barns liv trenger barnet mennesker rundt seg som bryr seg. Trygghet i omgivelsene og utflukter skaper grunnlag for utforsking. Barnet må gis anledning til å øve på grunnleggende ferdigheter. Dette er en sensitiv periode for orden (spesielt 2-3 år), og det bør derfor være et miljø med ytre orden. Dette danner grunnlag for indre orden senere.

Fra 3-6 års alderen vil barnet ha større behov for en utvidet sosial krets. Barnet bør nå utstyres med ”nøkler” for å forstå den fysiske verden. Dette er en sensitiv periode for videreutvikling av sansene. Barnet jobber intenst med diskriminering av sanseinntrykkene (kategorisering - spesielt mellom 3-4 år). Et tilrettelagt miljø med fokus på orden, skjønnhet, estetikk, naturen og tid til perfeksjon vil være gunstig. Dette er også en sensitiv periode for språk (de første 3 årene brukes til å danne en helhet i språket, og de tre neste til å utvide ordforrådet). Et rikt språkmiljø vil bidra til å utvikle både språkferdighetene og det matematiske sinnet hos barnet.


”Et lite barn tilegner seg kunnskap på en enestående måte. Tenk bare på alt barnet skal lære i løpet av sine første leveår. Som voksen ville vi trenge langt mer tid på å tilegne oss like mye kunnskap som vi gjorde som små barn. I løpet av førskolealderen arbeider hjernen vår som en "svamp som trekker til seg kunnskap" - vi absorberer. I denne perioden er det nærmest ubegrenset hva et barn kan tilegne seg.” (Norsk montessoriforbund, u.å.)

Andre utviklingstrinn
På det andre utviklingstrinnet - 6-12 år, er barnet generelt mer ”robust”. Her blir det intellektuelle og moralske mennesket til. Barnet utvikler en viss grad mental selvstendighet og får en mer abstrakt forståelse av verden; evne til å resonnere, tenke logisk og å løse problemer. Forestillingsevnen utvides og barnet utvikler en lineær forståelse av tid. Skriftspråket erobres, utforskingsområdene utvides og barnet blir gradvis et ytende medlem av samfunnet. Det utvikler mer sammensatte og koordinerte bevegelsesmønstre, også i sosiale sammenhenger som lek og samarbeid. De sosiale erobringene er anerkjennelse av roller innenfor en gruppe, reglenes verdi, evne til å dele arbeid, å mestre konfliktløsning og et mer nyansert syn på rettferdighet. Samvittighet, etisk sans og empati utvikles, og barnet kan engasjere seg mer i om andre har det bra

Barnet trenger en familie som støtter det i sin utforsking av verden det er opptatt av universet, helter, m.m. og trenger hjelp til å skaffe seg teknikker og redskaper som letter utforskingen. De trenger hjelp til organisering av tid, å jobbe mot et mål. De trenger også jevnaldrende som de kan samarbeide med for å utforske verden utenfor skole og familie.

Tredje utviklingstrinn
På det tredje utviklingstrinnet blir det sosiale, bevisste menneske til. Dette er en sensitiv periode der det skjer mye både fysisk og mentalt. Barnet får en spesiell trang til å føle seg voksen, finne mening, bli emosjonelt selvstendig, utvikle sosial samvittighet og selvstendighet. Fysisk sett må det mestre de kroppslige og hormonelle forandringene inkludert seksuell modning. De intellektuelle erobringene på dette trinnet innebærer en økt forståelse av verden. Forståelse for økonomi og handel, spesialkunnskap, evne til å delta i produksjon - generelt en mer langsiktig tekning. De sosiale og emosjonelle erobringene dreier seg om å finne trygghet i nære sosiale forhold, og opprettholde disse. De må utvide sin forståelse for menneskets natur og atferd. Meningen med livet er også et sentralt filosofisk spørsmål som det grubles mye på.

I denne perioden trenger barnet et hjem, samtidig som de trenger avstand fra hjemmet. De trenger konkret arbeidserfaring og anledninger til å bli økonomisk selvstendig. Det bør legges til rette for et nært forhold til naturen og jorda, mulighet for kreativ selvutfoldelse og rikelig anledning til å tjene fellesskapet.

Fjerde utviklingstrinn
På det fjerde utviklingstrinnet utvikler den fullverdige voksne evne til å arbeide målbevisst, og tenke langsiktig. Det finner sin retning, bidrar til samfunnet, utvikler økonomisk selvstendighet, aksepterer voksenansvar og forbereder seg til å gi omsorg til neste generasjon.

Det fullverdige intellektuelle mennesket utvikler spesifikke ferdigheter knyttet til yrker, viser evne til å planlegge og å håndtere økonomisk uavhengighet, har en forkjærlighet for all læring, er klartenkt og tar hensyn til mange faktorer. Det fullverdige sosiale mennesket ønsker å arbeide for og tjene andre og være en god forvalter av jorda. På dette trinnet utvikles frihet for søken etter ren makt, vilje til å stifte egen familie, utvikling av empati og evne til å variere problemløsningsstrategier.


Hvordan fungerer tendensene forskjellig på hvert utviklingstrinn?
Tendensene jobber sammen i et komplekst samspill. Summen av dette samspillet viser barnets evne til å tilpasse seg. Tendensene kommer til uttrykk på litt ulike måter på de forskjellige trinnene.

Sensorisk- motorisk utvikling på første trinn dreier seg først å fremst om å oppnå en viss grad av fysisk selvstendighet; bevege seg som et menneske, bruke hånden, kle på, gå på do, spise, håndtere visse redskaper etc. Fra ca 3 års alder dreier det seg mer om perfeksjonering av de har lært. På andre trinn bruker barnet denne tendensen til å utfordre seg selv fysisk og lærer seg mer sammensatte bevegelsesmønstre som koordinasjon i lek og samarbeid med andre. På tredje trinn utfordres barnet til å mestre de fysiske og hormonelle forandringene som skjer inkludert seksuell modning.

I starten på første utviklingstrinn er det barnets absorberende sinn som ”sørger” for at språkutviklingen skjer, men det er avhengig av tendensen ”å være sosial”. Uten at noen bruker språket aktivt har ikke barnet noe å absorbere. Barnet tar også i bruk observasjon på et tidlig stadium. Det ”leser” på munnen til de som snakker. Fra ca 3 års alder begynner barnet å perfeksjonere språket og utvide ordforrådet sitt. På det andre utviklingstrinnet tar barnet i bruk, utforsking og konsentrasjon i større grad for å mestre skriftspråk og kommunikasjon på flere måter. Dette fortsetter også på det tredje trinnet med enda større grad av abstraksjon.

Barnets sosiale utvikling på første trinn har sammenheng med barnets evne til bevegelse, observasjon og utforsking. Ved å ta i bruk disse tendensene får det automatisk respons fra omverdenen. Fra 3 års alderen tar barnet i økende grad selv i bruk tendensen ”å være sosial”, fordi de har behov for en noe utvidet sosial krets. På det andre utviklingstrinnet tas flere tendenser i bruk i den sosiale sammenhengen. Fantasi og forestillingsevne er sentrale både i lek og arbeid. På det tredje trinnet er forståelse, abstraksjon og det å orientere seg i verden viktige tendenser i den sosiale utviklingen. Man må kunne gi og ta for å opprettholde gode sosiale relasjoner.

Den kognitive utviklingen er avhengig av at barnet tar i bruk alle sansene for å utforske. Barnet utvikler på første trinn en tilpasning til kulturen og en bevissthet mellom seg selv og verden. Dette fordrer at barnet er sosialt og orienterer seg i verden. Det dannes også grunnlag for klassifisering, muntlig og skriftlig språk og matematiske begreper. I den prosessen må barnet ta i bruk mange av tendensene, blant andre observasjon, konsentrasjon og utforsking. På andre utviklingstrinn tar barnet i større grad i bruk sin resonneringsevne og sin forestillingsevne for å styrke den kognitive utviklingen. På tredje trinn tar barnet i større grad i bruk evnen til abstraksjon, og på fjerde trinn blir det vesentlig å utvide sin forståelse og å perfeksjonere seg.

Noen forskjeller mellom første og andre utviklingstrinn
Maria Montessori beskriver barnet på det første utviklingstrinn som ”Det absorberende og sensitive menneske”. Det absorberende sinn som barnet er utstyrt med fra fødselen er helt unikt for dette trinnet. Dette utviklingstrinnet innebærer flere sensitive perioder med sterk språkinnlæring, fasinasjon for detaljer og et stort behov for orden. I den sensitive perioden for orden danner barnet et viktig grunnlag for indre orden senere. I den sensitive perioden for sosialisering absorberer barnet en intuisjon for hva som er passende og ”riktig” måte å gjøre ting på. Dersom et barn blir hindret i den naturlige språkutviklingen tidlig i livet, kan dette få så store konsekvenser at barnet utvikler et begrenset språk.

”Om barnet hindras från att under en av dessa givna sensitiva perioder følja sitt interesse kommer tilfellet til en naturlig erøvring att før alltid vara forlorat. Barnet forlorar sin speciella mottagelighet og ønskan på detta område, vilket inverkar menligt på dess psykiska utveckling og mognad”. (Lillard, 1976)

På det andre utviklingstrinnet beskrives barnet som ”Det intellektuelle og moralske menneske”. Overgangen mellom trinnene er omtrent ved 6 års alder, men denne vil variere noe fra individ til individ. På det andre utviklingstrinnet skjer en psykologisk endring i personligheten. Barnet erstatter den indre trangen til å lære spesifikk kunnskap - språk, orden, koordinering av bevegelser, læring via sansene - med følsomhet og nysgjerrighet ovenfor prinsipper som angår mennesket i en sosial sammenheng, og som også svarer til hjernens utvidete kapasitet til å resonnere. Barnet på dette trinnet er mer robuste, sterke, stabile og trenger store ideer. Barnet utvikler et resonnerende sinn og får stor interesse for blant annet utforsking av universet. De er opptatt av opphavet til ting - hvorfor og hvordan. Intellektet og forestillingsevnen tas i bruk for å abstrahere. Barnet skal nå i gang med å erverve kulturen. De utvikler sin samvittighet gjennom å utforske de voksnes moralske grunnlag, regler og normer.

”To teach the child under six, we must know and love the child. To teach the child over six, we must know and love the universe”
Maria Montessori

Del 3: Hvordan kan vi som voksne bruke vår forståelse av tendensene og utviklingstrinnene til å skape en utdanning som er en hjelp til livets utfoldelse?
Maria Montessori mener disse elementene bør ligge til grunn for et godt læringsmiljø:

• Det forberedte læringsmiljøet

• Konkretiseringsmateriell

• Aldersblandede grupper

• Bevissthet om lærerens rolle

Det forberedte miljøet skal gi stimulans, faglig og sosialt, og skape trygghet, regler og rutiner. Miljøet skal ha en positiv atmosfære og gi elevene anledning til å ta ansvar for eget læringsmiljø. Klasserommet skal være attraktivt.

Elevene trenger en beskyttet arbeidssyklus (ca 3 timer), for å kunne nå den dype konsentrasjonen. Materiellhyllene må fange elevenes oppmerksomhet. Ute - miljøet bør også være forberedt og tilrettelagt.

Utdanningen skal imøtekomme hvert barns individuelle behov i forhold til materiell, aldersblanding, møblering, variert formidling av kunnskap, fortellinger og ”outings”. Elevene skal ha ansvar for eget miljø. Elevene skal ha frihet til å utvikle seg i eget tempo, og gjøre antall gjentakelser etter behov. Miljøet skal tilrettelegges slik at hvert barn lærer best mulig ut fra egne forutsetninger.

”En grunnforutsetning for barns utvikling er konsentrasjonen. Den legger hele grunnlagt for karakter og sosial atferd. Barn må selv finne ut hvordan man konsentrerer seg, og for å kunne gjøre det, trenger de ting å konsentrere seg om. Her er miljøet avgjørende, ettersom ingen utenforstående kan få barnet til å konsentrere seg. Det er bare barna selv som kan organisere sitt psykiske liv. Ingen av oss kan gjøre det for dem. (Montessori, 2006)

Elevene skal deles i grupper på 3 eller flere klassetrinn i hver gruppe. Noen presentasjoner skal gis til elever på samme faglige nivå, uavhengig av alder og modenhet, men også noen på ulike faglige nivå slik at klassen ikke blir segregert. Eleven skal oppleve å være minst, mellomst og størst i gruppen. Elevene lærer ved å observere, veilede og hjelpe hverandre.
Barna bør eksponeres for musikk, kunst og religion, historiefortelling, spill og vitenskap, da vil de intuitivt bli bevisste på at mennesker er åndelige vesener. Barna skal hjelpes til å sette pris på at menneskene er en integrert del av kropp, sjel og intellekt. Det er denne menneskelige eksistensen som er viktig å presentere for barnet gjennom historiefaget.

De åndelige behovene vil aldri fullt ut bli tilfredstilt. Basert på denne kunnskapen må de voksne hjelpe barna slik at de erkjenner at det er helt naturlig å føle seg misfornøyd innimellom, og at det er naturlig å søke etter tilfredshet. Intellektet har behov akkurat som kroppen. Mennesket har en hungrende, søkende og kreativ hjerne, som gjør at en tilfredsstillelse av de åndelige behovene aldri vil være tilfredsstillende. Barn vil da bruke denne dynamikken når de får muligheten til å presentere og gjøre selvstendige undersøkelser om migrasjon, oppfinnelser, oppdagelser, teknologi, kunst, musikk, religion, naturvitenskap og forsking eller andre uttrykk.

Ved å bruke diskusjon og spørsmålsform i undervisningen, appellerer vi til barnets logiske forestillingsevne. Vi ber barna om å projisere sine tanker bakover i tid. Vi kan også vise dem at prosessene der de tenker ut hvordan de kan tilfredsstille sine behov kan være en lignende prosess som de første menneskene brukte for å overleve. Disse menneskene var ikke så mye forskjellige fra oss. Vi studerer mennesket og deres behov gjennom fortellinger, plansjer og bilder. Vårt arbeid vil være impresjonistisk og symbolsk og gjøre det enklere for barna å bli klar over de fysiske behovene som eksisterte på vår rases opprinnelsestidspunkt. Presentasjonene skal gjøres på en slik måte at det er temaet som er i fokus, ikke læreren.

I arbeidet med barna må man hjelpe de med å virkeliggjøre eller vise at mennesket alltid har hatt begge - både materielle og åndelige behov helt fra begynnelsen. Når man ”gjør” historie med ungene så bør det fokuseres på det arbeidet som vanlige mennesker har gjort som både var ekstraordinært og spesielt på sin måte. Barna bør tilbys de berømte få, ”hverdagsheltene”.


Del 4: Skjæringspunkter mellom den offentlige skole og montessoripedagogikken.
Montessoriskolen er kjent for sitt bruk av konkretiseringsmateriell. Dette materiellet er impresjonistisk utformet og bidrar til å sette i gang barnas naturlige forestillingsevne og utforskertrang. Deler av materiellet presenteres for barna på en bestemt måte. Den offentlige skolen benytter mange ulike metoder og materiell i undervisningen, men selv om kvaliteten og bruken av dette kan fungere bra, så er det ikke alltid en felles helhetlig og langsiktig tenkning som ligger bak.

Arbeidsøktene i den offentlige skole var tidligere delt opp i 45 minutters bolker. Dette er nå utvidet til 60 minutter, men er ikke i tråd med det Maria Montessori kaller den beskyttede arbeidssyklusen.

På små grendeskoler må lærerne undervise aldersblandede grupper i stadig økende grad. Dette skjer som et resultat av synkende elevtall og dårlig økonomi, det er ikke pedagogisk begrunnet. Mange i den offentlige skolen er ikke ”begeistret” for denne løsningen, men bruker det heller som et argument for å slå sammen skoler slik at det blir elever nok på hvert årstrinn.

I den offentlige skole er det læreplanen som er ”Bibelen”. Læreplaner kommer og går, og dette skaper utfordringer fordi det tar tid å få en felles tenkning gjennomført i det praktiske arbeidet i skolen. En del lærere har lett for å lukke døra til ”sitt” klasserom og bedrive ”sin” undervisning og ”sin” pedagogikk for ”sine” elever uten innblanding fra andre. Teamarbeid er etter hvert blitt en ganske vanlig arbeidsmetode blant lærerne, og dette bidrar til en noe mer fleksibel arbeidsmåte og noe mer felles tenkning. Men jeg frykter at det er likevel langt igjen til en felles pedagogisk plattform som kan danne grunnlag for en gjennomgående god felles praksis.

Del 5: Hvilke holdningsendringer må til, og hvilke metoder må tas i bruk for at man skal kunne jobbe med barn ut fra forutsetningene i montessoripedagogikken?

Holdningsendringer kan være en lang og smertefull prosess. Den krever at vi er villige til å revurdere vår innstilling og vårt syn på en del ting. Først og fremst må man tilegne seg grunnleggende kunnskaper om ideologien. Hvilke holdninger som bør endres, vil selvsagt avhenge av hvilke holdninger man allerede har, derfor vil jeg forsøke å beskrive noen av holdningene man bør ha for å kunne jobbe med barn ut fra forutsetningene i montessoripedagogikken.

En positiv og ydmyk holdning til barnet er helt grunnleggende. Den må romme en forståelse av at bruken av tendensene er helt nødvendig for at barnet skal kunne tilpasse seg og være i harmoni med omgivelsene. For at tendensene skal få gode betingelser må barnet møtes med tillit. Det må hele tiden legges til rette for barnets ulike behov på de ulike utviklingstrinn. Bruk av materiell og metoder er nevnt i Del 3.

Han eller hun skal ha en tilbaketrukket rolle og være en guide, eller veileder heller enn en aktiv formidler. Man må også se på elevene som guider for hverandre både faglig og sosialt, og legge til rette for alderblandede grupper. Man må ha en ydmyk og respektfull holdning til naturen og universet. Barnet må også gis muligheter for å oppleve naturen som en læringsarena. Utemiljøet må også tilrettelegges for barnet.

Som lærere i montessoriskolen er det viktig at vi forstår begrepet kosmisk utdanning; Maria Montessoris ideologi er en syntese. Dette innebærer en helhetstenkning der barnet, samfunnet og verden må sees i sammenheng. Det hevdes å være en universell intelligens som står bak den kosmiske planen; å forene hele menneskeheten. Barnet er helt sentralt i denne prosessen, og vår oppgave som lærere er å legge til rette for at hvert enkelt barn utvikler sine psykologiske krefter og muligheter slik at de blir best mulig i stand til å utføre sin del av den kosmiske oppgaven.
"Fred blant menneskene" er den røde tråden i Maria Montessoris budskap. Hennes metode er å styrke barnets evne til å konsentrere seg, oppnå selvdisiplin, selvtillit, tillit til andre mennesker og respekt for andre kulturer og meninger. Slik legges grunnlaget hos barnet for fred og ro i sinnet. Bare på denne måten kan vi skape en verden i fredelig sameksistens. Den som deler hennes syn på barnet, deler også en væremåte og en måte å leve på. (Norsk montessoriforbund)

Kilder:
Hesnes montessoriskole (2005), tilgjengelig fra: http://www.hesnesmontessoriskole.no/index.php?pageID=49&page=Montessori [lest 15.07. 2010]

Lillard, Paula Polk (1976), Montessoripedagogiken i vår tid, Helsingborg, Schmidts Boktryckeri AB.

Montessori, Maria (2009) Barndommens gåte. Bekkestua, Montessoriforlaget.

Montessori, Maria (2006) Barnesinnet. Bekkestua, Montessoriforlaget.

Montessori, Maria (1989), Education for a new world, Clio Press Ltd

Norsk montessoriforbund (u.å.), tilgjengelig fra: http://www.montessorinorge.no/Extra/Forsidemeny/Om_montessori [lest14. 07.2010]

Norsk montessoriforbund (u.å.), tilgjengjengelig fra: http://www.montessorinorge.no/Extra/Forsidemeny/Om_montessori/ [lest 13. 07.2010]