Reidar Schlytter (Ap)

Helse og omsorg

Partiutspørringen fortsetter. I andre runde er vi opptatt av temaet helse og omsorg. Alle listene har fått samme spørsmål, og vi gjengir svarene vi har fått på e–post fra hver listekandidat.  I dag er det Reidar Schlytter (Ap) sin tur.
 

– Kan du gi en kort presentasjon av deg selv med hensyn til alder, bosted, yrke, politisk bakgrunn/erfaring og andre relevante opplysninger knyttet til at du kan bli folkevalgt?
 

Jeg er født i 1942 og oppvoks i Begnadalen, men utvandret som 15-åring til første jobb i Oslo. Er gift og har to barn som er etablert i Begnadalen. Vi har bodd på Lørenskog i 35 år og flyttet tilbake til Begnadalen i 2005.

Politisk bakgrunn: Har vært medlem i Arbeiderpartiet i 38 år. Har en periode i kommunestyret i Lørenskog hvor jeg da var leder for barnehagene (under helse og sosial). I denne perioden bygde vi og åpnet tre nye barnehager. Har vært aktiv inne mange områder i perioden i Oslo/Lørenskog, medlem i kommunal takstnemnd, styreleder i borettslag, nestleder i boligbyggelag, varaordfører i representantskapet i boligbyggelaget, varaordfører i Representantskap (PP finans) og tillitsvalgt innen organisasjon (LO) i mange år. Etter hjemkomst til Begnadalen har jeg følgende bakgrunn/tillitsverv i Sør-Aurdal: Nestleder i Sør-Aurdal Arbeiderparti, en periode i kommunestyret (siste periode), leder av kontrollutvalget, leder av Begnadalen idrettslag, leder for idrettsrådet i kommunen, styreleder av Frivilligsentralen m.m.
 

– Har du én eller flere saker du brenner for, og som du håper å kunne gjøre noe med dersom du blir folkevalgt?
 

Jeg vil jobbe for å videreføre arbeidet med å bringe kommunens økonomi til stabil, langsiktig og bærekraftig status for på denne måten ivareta våre barn og ungdom slik at de kan vokse opp i gode og trygge forhold, og at våre syke og pleietrengende fortsatt skal få den hjelp og omsorg de har behov for.
 

– Hva legger du i begrepet helse?

Begrepet helse for meg betyr at alle er tilfreds med sin livssituasjon og derav opprettholder en god helse. At kommunen på alle områder har gode tilbud (innen kultur, helse og omsorg, barn og ungdom) er svært viktig for at vi alle har en god helse.

– Hovedbudskapet i Stortingsmelding ”Resept for et sunnere liv” (2003) var at ved å forebygge mer, kan man reparere mindre. Hva tenker du om dette?
 

Dette er et fornuftig hovedbudskap. Det viser seg i alle sammenhenger at det å forebygge resulterer i at vi får mindre og reparere. I så måte er kommunen på rett vei ved å satse på å være en god FYSAK-kommune.  Noe som Arbeiderpartiet har prioriter og nedfelt i sitt partiprogram for neste periode.
 

– Samhandlingsreformen legger opp til større kommunalt ansvar for syke pasienter. Hvordan mener du denne utfordringen bør møtes i Sør–Aurdal?
 

Innføring av samhandlingsreformen blir en stor utfordring for kommunen og ikke minst for kommunepolitikerne. Vi er nå midt inne i første fase for å tilrettelegge for den nye reformen. Økonomi er et viktig tema, og styrking av det lokale helseapparatet er oppgaver som må løses i den neste fireårsperioden. Personlig ser jeg positivt på den nye reformen, da denne vil bringe oss framover for å skape et godt og et enda bedre tilbud til våre syke og pleietrengte.
 

– Norge har et av verdens høyeste sykefravær og samtidig en av verdens friskeste befolkninger. Hvilke tanker gjør du deg om dette?
 

Høyt sykefravær er sammensatt av mange faktorer. Dårlig arbeidsmiljø på arbeidsplassen, ustabile bo- og arbeidsforhold og negativ omtale av omgivelsene er faktorer som påvirker enkeltmennesker forskjellig. Sykefravær kan forebygges ved blant annet å tilrettelegge forholdene for hver enkelt på en slik måte at livssituasjonen blir endret til det bedre. Det kan vi  gjøre noe med blant annet å legge forholdene til rette for en positiv utvikling inne mange områder. Det er også viktig at kommunen som er kommunenes største arbeidsplass, sørger for en god personalpolitikk, opprettholder og gjennomfører HMS og medarbeidersamtaler.
 

– Hvilke endringer mener du eventuelt bør gjøres innen helse– og omsorgssektoren, og hvordan mener du disse endringene kan finansieres?
 

I utgangspunktet har vi en god helse- og omsorgsektor i  kommunen, tross tøff gjennomgang av sektoren i forbindelse med driftstilpassningsprosessen vi har vært igjennom i siste periode. Med bakgrunn i samhandlingsreformen som skal innføres, vil vi nok likevel påregne å foreta en del justering for å tilpasse organisasjonsstrukturen til den nye reformen. Dette må skje i nært samarbeid med tillitsvalgte og de ansatte som blir berørt. Da vi på nåværende tidspunkt ikke kjenner alle detaljer og utfordringer som vi står overfor med den nye reformen, må vi sette vår litt til at sentrale myndigheter bevilger nødvendig midler til dette store prosjektet.