Flom!

ATLE SOMMERFELDT 

De siste dagene har vi sett hvordan elvene i Gudbrandsdalen og Østerdalen har gått over sine bredder og skapt store ødeleggelser. Toget står, og veiene blir ufremkommelige elver. Vannet stiger, og vi hører prognoser om hva som kommer til å skje i Hamar og Sarpsborg om noen dager. Regjeringen holder krisemøter, statsministeren besøker lokalsamfunn som er rammet, og det gjøres desperate forberedelser for å begrense skadene. Kostnadene er allerede i hundremillonersklassen, og forsikringselskapene skjelver. Og i dag, andre pinsedag, kom meldingen om det første dødsofferet. 

De siste to tiårene har antall naturkatastrofer blitt doblet, fra 200 til 400 hvert år. 90 prosent av dem er klimarelatert. I fjor førte flom  til at mer enn 30 millioner mennesker måtte flykte hjemmefra. I Kina, Pakistan, India , Bangladesh og Fillipinene var det over 1 million som ble rammet, flest i Kina med 15 millioner og Pakistan med 11 millioner. Men det var også mange mindre flommer som var for små til å bli nevnt i mediene. Felles for alle, fra Gudbrandsdalen til Malawi, er at med flommen følger  ras,  ødeleggelser av boliger, transportårer og landbruksjord. I flommens kjølvann følger ofte epidemier fordi vannkildene blir forurenset. 

Alt tyder på at klimaendringene mange land og folk nå opplever, er en viktig årsak til det økede antallet naturkatastrofer. Det overveldene flertallet av verdens vitenskapsfolk og politikere mener at klimaendringene vil aksellerere i årene fremover som følge av våre utslipp av klimagasser.

Så skulle en tro at når beslutningstagere er enige om at dette vil skje, så ble alt satt inn på å redusere utslipp og forsterke nødvendige tilpasninger til flommene? En skulle tro at verdens ledere satt i kontinuerlige møter for å finne løsninger. Og siden det er fattige land og fattige mennesker som rammes hardest, skulle en tro at verdens rike land, som bærer hovedansvaret for utslippene som fører til naturkatastrofene, med stort engasjement reduserte utslippene og finansierte fattige lands tilpasningskostnader. Kostnadene kommer jo på toppen av de store investeringene som må gjøres for å løfte folk ut av fattigdom i mange av disse landene. Og det hadde vel ikke vært urimelig om noen av klimaflyktningene fikk lov til å komme til rike land med bomuligheter utenfor flomområder

Dessverre er nok ikke situasjonen slik. Riktignok holdes det mange møter og forhqndlinger. Årlig møtes alle verdens land for å bli enige om konkrete tiltak. I år skal de møtes Durban i Sør-Afrika, og over hele Afrika mobiliseres det. De vet hva som sår på spill. De ser at stadig større andeler av i utgangspunktet små statsbudsjett brukes til å betale kostnader ved flom - og tørke. Og de ser den menneskelige lidelsen som følge av det. 

Men de fleste rike er ikke preget av hastverk. De gjør det omtrent umulig å komme hit fra et fattig land dersom de ikke er utsatt for direkte forfølgelse. Generelle konflikter, undertrykkelse og flom er ikke tilstrekkelig. Kutt i utslipp går langt saktere enn nødvendig, og det sitter hardt inne å sikre finansiering for fattige lands tilpasningskostnader. Selv Norge er ikke villig til å legge mye ekstra penger på bordet for å finansiere klimatilpasning, det meste tas av midler som allerede er lovet fattige land. 

Årets flom i Norge er alvorlig og dramatisk for dem som rammes. Heldigvis lever vi i et land som er i stand til  å forbedre beredskapen og finansiere både gjenoppbygging av infrastruktur og individuelle tap. Så heldige er de aller færreste som rammes av klimakatastrofer.

Tenk om flommen i Norge kan gjøre Norge rausere i møte med flomofre i andre land. Tenk om vi var villig til å gi flere mennesker på flukt fra naturkatastrofer en fremtid  hos oss. Tenk om vi var villig til å bruke en del av vår oljeformue til å finansiere tilpassning hos de som betaler prisen for klimaendringene. Og tenk om vi klarte å presse våre myndigheter til å redusere utslipp i Norge! Kommunevalget er første sjanse, la oss etterspørre klimakutt i lokalt! Da blir vi virkelig en nasjon det står respekt av!

Atle  Sommerfeldt er generalsekretær i Kirkens nødhjelp. Han har hytte ved Svarttjern.