Duften av sommer

MARIANNE URI ØVERLAND

En av de første bøkene jeg leste på hytta vår i Hedalen, var ”Parfymen” av Patrick Süskind.. Den handler om en parfymemaker som har en meget høyt utviklet luktesans og som blir helt besatt av å skape de vakreste dufter.

Det høres ut som en vakker bok, men det er det absolutt ikke. For å finne den reneste og vakreste duften dreper han unge kvinner for å trekke kroppsduftene ut av dem. Han selv er et menneske uten kroppslukt, født midt i  en stinkende haug med fiskeslam. I all sin brutalitet og kulde gjorde boka er sterkt inntrykk på meg og kan anbefales.

Heldigvis er ikke duft vanligvis uttrykk for det groteske. Oftest er det et uttrykk for det motsatte. Dufter utfyller inntrykk og forståelse av opplevelsene våre. Akkurat nå er det skjærsminen i hagen som gjør inntrykk på sansene mine. De vakre hvite blomstene som fyller hagen med jasminduft, særlig når det går mot kveld og det er litt fuktighet i lufta.

For noen uker siden var det syrinene som duftet, så berusende sterkt at det nesten ikke var mulig å plukke dem inn i stua. Og snart blomstrer kaprifolen som vokser langs garasjeveggen.

For noen år tilbake var jeg på Zanzibar, krydderøya. Flyplassen var ganske gammeldags og  da vi skulle dra måtte vi gå over flystripa for å komme om bord i flyet. Jeg hadde forventet meg lukt av olje og flybensin. Isteden var lufta fylt av duften av nellikspiker og kardemomme.

Men duften av sommer det er varm mose, grantrær, blåbærlyng og nybeisa hyttevegg.

--------------

Marianne Uri Øverland er forstanderinne på Diakonissehuset Lovisenberg