 |
Den fundamentale attribusjonsfeil
HEIDI
SOLLIE AASLIE
Den
fundamentale attribusjonsfeil er et fenomen som er en del av et større
tema, persepsjon og kommunikasjon.
Persepsjon omfatter vår evne til å oppfatte oss selv og omverdenen knyttet til omgivelsene, som for eksempel andre mennesker, hendelser, gjenstander, oss selv og informasjon.
Kommunikasjon er samhandling og samtaler ved hjelp av ord og uttrykk og kroppsbevegelse og ansiktsuttrykk. Persepsjon og kommunikasjon er et stort emne som beskriver en hel rekke mekanismer som påvirker vår virkelighetsoppfatning og formening om hva som er sant eller usant.
En av disse mekanismene er den
fundamentale attribusjonsfeil. Dette handler om vår tendens til å
forklare våre medmenneskers handlinger, atferd og prestasjoner med
dennes personlige egenskaper eller holdninger, uten å ta hensyn til
forhold i situasjonen. Dette gjelder særlig hvis vi syns vedkommende har
prestert eller handlet dårlig.
Mennesker som vi vil omtale som onde eller grusomme ut fra de handlinger
de har utført, kan vanligvis kunne forklare sin oppførsel med
situasjonen rundt handlingen. Et forsøk ved Stanford University fra
1971, hvor 24 tilfeldige studenter ble delt inn i to grupper, fanger og
fangevoktere i et simulert fengsel i universitetsbygningen, viste at de
som spilte fangevoktere, i løpet av få dager ble voldelige og sadistiske
og utførte tortur- og sexovergrep på sine medstudenter.
Et lignende eksempel fra virkeligheten
er de amerikanske fangevokterne som torturerte fangene i Abu Ghraib
fengselet i Irak, og som dokumenterte det hele på film og bilder. Det er
lite sannsynlig at alle soldatene i fengselet og studentene var
sadistiske overgripere før de kom dit. Slike eksempel viser at man kan
få helt normale mennesker til å utføre voldelige og grusomme handlinger
når omgivelsene og situasjonen gjør at det blir normalt og akseptabelt.
Men dette er ekstreme eksempler. Hva så med den vanskelige naboen eller
kollegaen? Finnes det egentlig noe slikt som vanskelige personer? Eller
er det bare en vanskelig relasjon? Er det din fundamentale
attribusjonsfeil som slår til når du setter personlighetsdiagnoser på
den du ikke liker eller legger skylden for oppståtte konflikter på
egenskaper hos motparten, mens du selv bare responderer på grunn av
forhold i situasjonen? Hvis man tenker seg at motparten i en konflikt
forklarer konflikten på akkurat samme måte, blir den fort nokså
fastlåst. Begge tenker at det er den andre som har feil, mens man
fraskriver seg ansvaret for å gjøre noe med seg selv.
Gjennom gjentatt stempling av personlige egenskaper hos en person, kan
vår forutinntatthet bli så omfattende at man ikke lenger oppfatter
reelle fakta i en situasjon og at man i tillegg observerer andre
hendelser i situasjonen enn det som faktisk er tilfelle.
Gjennom å være seg bevisst at slike mekanismer finnes – og at de i
høyeste grad finnes i en selv, kan man være mer ansvarsfull i forhold
til å møte den andre med bedre og dypere selvinnsikt og aksepterende
menneskesyn.
Spør deg selv om det er du eller den
andre som er den vanskelige, hvis ikke du selv kan akseptere at den
andre er forskjellig, tenker forskjellig, oppfatter forskjellig og føler
forskjellig.
Uansett kan aldri menneskets oppfattelse av verden omkring seg, andre
mennesker og seg selv bli en kopi av virkeligheten, det er for påvirket
av en rekke psykologiske mekanismer.
Jeg ønsker med dette alle en vanskelig uke, med dyp selvvurdering,
undring og tilstedeværelse i møte med dine medmennesker og avslutter med
et sitat av Søren Kierkegaard, en dansk teolog, filosof og psykolog:
”Møt den andre der han eller hun er. Ikke der du tror, håper eller
ønsker at han eller hun skal være”
LITTERATUR:
Einarsen, Ståle og Skogstad, Anders:
Den dyktige medarbeider. Fagbokforlaget:2005