Vatneberget

I år som i fjor og året før blir det dugnad på Vatneberget på Goplerdud gård i Hedalen, første lørdag i juni (4. juni). La oss møte opp og gjøre dette til en årlig, hyggelig tradisjon. Det er fint om du tar med deg en rive og litt godt humør.

Elling Goplerud hadde i sine yngre dager ofte tenk å reise sin slekt et minnes merke. Hans ønske var at senere generasjoner, når de besøkte fedrenegården Goplerud, kunne samles ved dette minnesmerke og få følesen av at her hadde slektens vugge stått. Men forutsetningen var at det som ble gjort skulle være varig. Derfor skulle minnesmerke reises i stein. 

Vatneberget ligger et stykke bak gården. Det er en flat bergnaus med skråninger nedetter på alle kanter. Midt oppå haugen er det en oppkomme ( vannåre ) som har laga et vassbasseng som aldri har vært tomt selv i tørkeperioder. Furuene oppe på haugen har Elling fredet mot hugst, og her bruker tiuren å spille om våren, oppe der er dyr og fugler fredet. Langt tilbake i tiden har det vært tradisjon å ta en tur opp på dette berg som har sitt navn etter den interessante vannkilden. Fra steinbruddet oppi Bråtåa fraktet Elling ned bautaene og steinbordet som ble kjørt opp på Vatneberget med hester. Det sentrale punkt på Vatneberget er naturligvis ættesteinen. Den ble kjør fram med 7 hester og 18 mann.

Innskriften på steinens forside begynner med ættens stamfar, kølabrenneren John Levorsen f. 1724 på Haukedalen Lunder, g.m. Ingeborg Finsand, og navnene til alle de som er født på gården inntil 1900. Alle sidegrener her i Norge og Amerika, var det naturligvis ingen plass til på steinen. Et slektmanuskript ble i ca. 1924 utarbeidet av Levor C. Goplerud U.S.A. i alt ca 6000 navn fra 1760 og senere.  

I Amerika var det med lemmer av slekten i alle stater untatt to, står det i et brev fra 1924 fra Amerika. Øverst på steinens forside er innhogd gopleblomsten, som Elling mente navnet Goplerud hadde sin opprinnelse fra.

På steinens sider finner en navnene på noen av slekten som har utvandret til U.S.A. Baksiden av steinen har en kølamile og en kølskåle. Det skal vise kølabrenneren og hans sønn i sitt arbeide.

Videre følger innskriptsjonen:”Elling Pedersen Goplerud satte dette minde Anno 1914. Elling Goplerud Født 29/4-1864. død 11. juni 1932”. Ved større anledninger brukte Elling å heise slektsflagget (som symboliserer køla brennneren med milen og, i en bue over, Gople blommens ringende klokker) på stanga nærmest slektsteinen. Så følger Ole Gopleruds stol, en flott steinstol som var funnet og forært Vatneberget av ham.”Runesteinen” er rund med merkelige figurer og tegn. Elling brukte spøkefullt og si at her hadde en både gresk, hebraisk og latin. Deretter følger ”døypefonten”, en liten jettegryte som kunne benyttes til barnedåp. Ved siden herav er ”prekestolen”. Oppå prekestolen er plassert en stein med følgende innskrift: ”Løftet av Kristoffer Øvervolden, anno 1750” Foran prekestolen er det plassert en bruddeskammel. Så følger et bord, ”fedrenes minde med 20 steinstoler plassert i en halvsirkel foran ættesteinen. Vest for ættesteinen er plassert en tresidig stein, ”Treenigheten”. Denne skulle symbolisere de tre personer i guddommen. Som en ser, er dette avsnittet av Vatneberget endel av kirkelig inventar, og det var også elling mening å benytte dette som friluftskirke.  

Elling var ungkar, og han sa mange ganger at kom han til å gifte seg, skulle det skje på Vatneberget. På venstre side har vi steinbord med steinstoler. I nord for ættessteinen har vi ”kilden”, et lite vassbasseng som før nevnt. På den ene side er plassert tre runde steiner, ”Brudepikene” og på den andre siden ”Bruden”. En steinbauta med innskriptsjonen: ”du skal hedre din far og din mor”, og under: ”rett skal være rett og rett og sandhet skal seire”. Nord for kilden har vi langbordet med steinsofaen. Som avslutning på dette midparti, har vi bautaen ”Jomfru Maria”, med innskriften ”Herrens moder en jomfru ren og skjær”. Det nordligste avsnitt av Vatneberget kalte Elling for ”Norden”. Her er reist en bauta som han kalte for ”Amerikanerstienen”. Iføge Ellings mening, kunne de norsk-amerikanere av Goplerud slekten som besøkte Vatneberget, få innhugget sitt navn i denne bauta, om de ønsket det. På venstre side har vi St. Olavs stein”.

Bautaen ble reist i 1923 i anledning 900 års-jubileet til minne om kristensdommens innførelse i Norge. I Hedalen er det også et gammelt sagn om at St. Olav bygde hedalskirken eller tomtet kirken der gudehovet stod, i 1023. Her står også en flaggstang for heising av Olavs flagget, - et gullkors på hvit bunn.- På andre siden har vi en liten bauta: ”Odin” som bærer innskriptsjonen: ” 17de mai 1814 7de juni 1905. Norge du er vårt”. Det var Elling Goplerud uttrykkelige ønske at Vatneberget, etter hans død, skulle vernes og vedlikeholdes. Det samme gjelder for museet på Goplerud.