Sist oppdatert: 24.05.2011 16:52

Gamle leiker
Å nibbe

SIGRID HAUGEN
  Også kalt sprette nibb, eller nibbe pinne. Enkelt utstyr: To trepinner, ”ærn” og nibb. ÆRN, dialekt for alen, som er passe lengde, vel 60 cm. Nibben skal være ca. 1/3 av ærna, og tykkere, slik at den får litt tyngde og lett kan sprettes langt.

Så fort det var bart i storvegen om våren, brukte ungene samles for å nibbe. Det var langt mellom bilene på 50-tallet. En kunne være to, men også flere på hvert lag. Midt i vegen laga vi ei grop.
Spillet har 3 deler. Vi kan kalle spillerne a og b (ev. lag a og b)

  1. Å NIBBE. Nibben legges over gropa, og a spretter den lengst mulig med ærna. Hvis b klarer å ta den i lufta, får b poeng, for eksempel 100. B kaster nibben tilbake. Klarer han å råke ærna, som er lagt over gropa, byttes det side, og b starter fra 1 igjen. Hvis ikke, fortsetter a med



Her skal det sprettes langt.

  1. Å SLÅ. Holde nibben i ene handa og slå den så langt som mulig med ærna. Hvis b klarer å ta den, får han poeng. Kaster den tilbake mot gropa. A kan nå prøve å møte den og slå den tilbake igjen.
    Der nibben faller ned, måles avstanden fra gropa til nibben med ærna. 1 poeng for hver ærn. Faller den ned mindre enn ei ærn fra gropa, byttes det side.

  2. Å KAKLE. Slå nibben i lufta med ærna så mange ganger som mulig. Hvis en bare klarer 1 slag, byttes det side. Hvis 2 slag, måler en poeng med ærna fra gropa og dit nibben falt ned. Klarer en 3 slag, måles det med nibben. Klarer en flere, dobles poengene.
    Den eller det laget som har flest poeng når alle tre trinn er gjennomført, har vunnet. Vi hadde nok ulik praksis når det gjelder poengutregning, men det går greit bare en avtaler reglene på forhånd.


Råker han ærna?


Full innsats

To andre våraktivititeter var å HOPPE PARADIS og KASTE PÅ STIKKA. Hoppe paradis var det mest jentene som gjorde, og guttene kasta på stikka. NIBBE var vi derimot i sammen om.