14. april var Finn Audun Grøndahl,
naturhistoriker ved Randsfjordmuseene, og undertegnede i Hedalen stavkyrkje
for å ta to små prøver av bjørneskinnet, for datering og DNA-analyse, i
forbindelse med mitt forskningsprosjekt ”Bjørnen i kirken”.
Vi fikk tatt prøvene, men oppdaget at
glasskassa var svært primitivt lukket på baksida, med svære planker og
rustne spiker. Dessuten var en av glassrutene sprukket og kassa var full av
støv, kanskje også insekter. Vi vurderte det som riktig å ta skinnet inn til
forsiktig frysing og rensing og får reparert glasskassa med ny bakplate.
Etter tillatelse fra kirkeverge og menighetsråd ble hele kassa hentet 4.
mai.
Glasskassa ble åpnet på Valdres
Folkemuseum, og skinnet, fire store biter og fire små, ble lagt i silkepapir
i en stor eske som ble lagt i fryser. Der lå skinnet i to uker. I
mellomtiden ble det satt inn nytt glass i glasskassa, og det ble laget ny
bakplate, festet enkelt med åtte skruer. Kassa ble også grundig rengjort.
Etter en dag ute av fryseren ble
skinnbitene blåst forsiktig rene for støv med trykkluft. Totalt rent for
støv er vanskelig å få til. Skinnbitene er lagt tilbake i kassa i samme
orden som før, og bakplata skrudd på plass. Med ny bakplate er det langt
enklere enn før å kontrollere tilstanden.
Hele prosessen er dokumentert med
fotografier.
Tidligere var det antatt at skinnet var
lagt under glass og ramme ca. 1930. En innskrift inne i kassa har datoen 9.
juli 1897. Skinnet har altså ligget i kassa trolig i nesten 114 år, og har
neppe vært ute siden. Det var på tide å få gjort noe med det. Innskriften
kan nå leses gjennom glasset.
Skinnet består av åtte biter, en stor
som dekker omtrent hele kassa, tre mellomstore og fire små biter. Den
største biten er sydd sammen midt på baksiden med noe som likner skinntråd,
og det er spor etter en annen søm langs kanten. For øvrig er det ingen spor
som kan fortelle særlig mer. Et par hull er nok slitasje og ikke kulehull
eller pilehull (jfr. sagnet). Dette er umulig å avgjøre sikkert.
Prøver av skinnet er sendt til NTNU i
Trondheim for C14-datering, og til Bioforsk i Pasvik for DNA-analyse.
Resultatene vil neppe foreligge før til høsten.
Skinnet i glasskassa kom til
stavkirken og ble hengt på plass 27. mai.
|