Ja til vindmøller i Sør-Valdres!

LARS ELSRUD

På siste kommunestyremøte var Øivind Langseth og Arne Erik Fønhus fra Valdres næringshage med en presentasjon om utviklingstrekk i Valdres. På samme kommunestyremøte fikk vi presentert innbyggerundersøkelsen i Sør-Aurdal. Bakgrunnen for denne kommentaren er de to presentasjonene samt ordførerdelegasjonen til hovedstaden for litt siden, med påfølgende reportasjer og ledere i våre lokale aviser.

For å plukke litt her og der – etter egen hukommelse - fra de to presentasjonene og ordførerdelegasjon så merker jeg meg følgende:

• Innbyggerundersøkelsen avdekker ”misnøye” med kommunens innsats for å skaffe nye arbeidsplasser til området, og også muligheten generelt for aktuelle / interessante arbeidsplasser i rimelig nærhet.
   
• Valdres næringshage antyder at det hvert år er en del arbeidsplasser i Valdres som blir borte fordi det ikke lengre er behov for disse (samfunnet endres). Ser en den neste 10-års perioden under ett, vil dette dreie seg om ca. 200 arbeidsplasser. D.v.s. at en i samme periode må etablere ca. 200 nye arbeidsplasser for å ha det samme arbeidsplasstilbudet i Valdres om 10 år som i dag.
   
• Ordførerdelegasjonen har i forbindelse med at Tine vil flytte Cultura-produksjonen vekk fra Valdres vært og snakket med Opplandsbenken på Stortinget om alle arbeidsplassene som er forsvunnet fra Valdres de siste årene. Og de trekker da frem Tonsåsen rehabilitering, 1881, tinglysingen m.m.

(det må her legges til at det å møte en samlet Opplandsbenk (eller fra et hvilke som helst annet fylke) samtidig, sannsynligvis er sikreste måte ikke å få noe til å skje. Det er når en møter partiene hver for seg og presenterer ”vinklinger” en vet det enkelte parti er opptatt av, at en kan bygge opp en ”dynamikk og konflikt” partiene i mellom, som i sum gir ”vind i seilene” for det en delegasjon ønsker å oppnå. Slik sett er det litt forunderlig at delegasjoner fra både politisk hold og fra næringslivet her i Valdres skryter av i media at de har møtt hele Opplandsbenken samtidig. Og det er vel så forunderlig at det som burde være en kritisk media ser ut til å referere dette som ”handlingsdyktighet”. Nu vel, verden vil bedras).

• Både Valdres og Oppland Arbeiderblad har i både reportasje og ledere gjengitt det samme budskapet som ordførerne hadde med seg til den før nevnte samlede Opplandsbenken.

Herfra kunne sikkert denne kommentaren på Hedalen.no ta flere retninger. Jeg kunne jo, som Høyremann, være fristet til å skrive noe om delegasjonen fra Valdres som, med ett unntak, består av rødgrønne ordførere, trekker frem at noe av kjernen i den rødgrønne regjeringens politikk, nemlig ”aversjonen” mot private institutter, er med å utarme Valdres. For øvrig er det ikke bare Tonsåsen av private institusjoner rundt omkring i Oppland som sliter med få statlige oppdrag. Det legges nå ned viktige distriktsarbeidsplasser rundt omkring i hele Oppland, og resultatet er sentralisering til byene av også disse arbeidsplassene.

Jeg velger likevel å skrive om noe annet enn å strø salt i rødgrønne sår om hvordan politikken deres fungerer i Valdres og tilsvarende distriktsområder. Jeg velger å skrive om den ene arbeidsplassen knytt til tinglysing som både ordførerne og media stadig vekk peker på ble borte fra Fagernes. Valdres næringshage fokuserte i innlegget for kommunestyret på det kjente ordspråket fra Kina, om at når forandringens vinder blåser kan en enten bygge seg ly for vinden eller en kan bygge vindmøller. Jeg mener fokuset på den ene arbeidsplassen knytt til tinglysing som ble fjernet fra Valdres er å bygge seg ly for vinden, og vil begrunne det nedenfor. Og med det håper jeg også å få frem at det kan være interessante muligheter for både Sør-Valdres og resten av Valdres om en vinkler ”samfunnsendringer” annerledes enn det ryggmargsrefleksen ofte tilsier.

Frem til for i underkant av ti år siden ble tinglysing i fast eiendom utført ved 87 av landets 93 tingretter, bl.a. tingretten i Valdres. Så ble det bestemt at domstolene skulle rendyrkes som nettopp domstoler, og at tinglysing som er en forvaltningsoppgave skulle tas ut av domstolene.
Som det er kommet frem i media flere ganger, ble det én stilling som med dette ikke lengre er ved tingretten i Valdres. Men den samme reformen fjernet også ca. 10 tilsvarende stillinger fra Oslo, 6-7 fra Sandvika o.s.v.

Felles for alle stillingene som ble fjernet rundt omkring i landet, var at disse ble samlet i Statens kartverk – fordelt på Hønefoss og en ny avdeling som ble opprettet i Hardanger. Både Hønefoss/Ringerike og Hardanger må i rikspolitisk sammenheng sies å komme inn under distrikter. Det er for så vidt riktig at det ble borte en distriktsarbeidsplass i Valdres, men denne og de tilsvarende stillingene ved de 86 andre berørte tingrettene (herunder i samtlige store byer), ble til ca. 250 distriktsarbeidsplasser i regi av Statens kartverk, fordelt på Hønefoss og Hardanger. Det er også slik at for de som bor i ytre del av Valdres, så ble det med dette grepet skapt en stor og interessant arbeidsplass i samme pendleavstand som det fra ytre del av Valdres ville vært til den ene arbeidsplassen på Fagernes.

Situasjonen er faktisk at det er minst like mange bosatte i Valdres som jobber med tinglysing i dag som da den ene stillingen lå på Fagernes. Det er også slik at det ved tinglysingen i Statens kartverk gjerne er opp mot 100 sommerjobber for studenter. Og i allefall et par sommere har ungdom fra Valdres som studerer jus hatt sommerjobb der (i dagpendleavstand hjemmefra om de ønsker det). Noe de aldri ville fått om tinglysingen fortsatt var spredd på 87 tingretter med én arbeidsplass på Fagernes.

Et poeng er at både distriktsordførere og distriktsmedia bør være forsiktig med å hakke på reformer som tinglysingsreformen, som jo har flyttet atskillelig med arbeidsplasser fra de store byene og ut til de to distriktene Ringerike og Hardanger. Motstanden mot reformen var ikke noe mindre i de store byene enn den var i distriktene. Og distriktsmotstand mot slike reformer vil gjøre det vanskeligere for rikspolitikere i fremtiden å gjennomføre reformer som bygger opp store og interessante fagmiljøer i nettopp distriktene. Fordi byene kan si: ”dette er distriktene selv i mot”. Og for Valdres som distrikt er altså Hønefoss en ikke helt uinteressant plassering av nye store fagmiljøer, som vi må være ærlige og si er for store til at de kunne vært lagt til Valdres.

Men, det som er et viktigere poeng for vårt område er. Hvis ordførerdelegasjonen med lokale media på slep i stedet for å bygge seg ly hadde tenkt vindmøller. Hvorfor gikk de ikke da av Valdresekspressen på Hønefoss og ba om et møte med ledelsen i tinglysingsdivisjonen i stedet for å reise til Oslo og en samlet Opplandsbenk med den mangel på resultater det etter alle solemerket vil gi?

På Hønefoss kunne de hatt på agendaen hvordan Valdres, kanskje særlig Sør-Valdres, med sin nærhet til Hønefoss, kan få positive ringvirkninger av tinglysingsreformen og dette store fagmiljøet ”rett utenfor døra til Valdres?
Her kan en tenke seg mange vinklinger, slik som skolebesøk med tanke på å markedsføre mulige fremtidige arbeidsmuligheter for ungdom fra Valdres. Eller hva med å oppfordre ungdom fra Valdres til å søke sommerjobb der? Med så mange ansatte, er det noen muligheter for Bagn møbelindustri AS å bli leverandør av kontormøbler, med tanke på å sikre og kanskje legge til rette for nye arbeidsplasser der? Hva med kurs og konferansefasilitetene i Valdres, er de interessante? Er det mange ansatte som kan tenke seg hytte i Valdres fra f.eks. Hedda eller andre produsenter? (vet positivt at Hedda for tiden driver og setter opp hytte for en av de ansatte ved tinglysingen), kan de tenke seg produkter fra Valdres som firmagaver o.s.v.

Eller hva med boligtomter / ledige hus – er det noen som kan tenke seg å bosette seg i Valdres? Til tinglysingen pendler det som nevnt allerede minst ei fra Valdres, og fra andre himmelretninger pendler det folk med minst like lang arbeidsreise som en vil ha fra Sør-Valdres.

Vel, det er ikke sikkert ordførerdelegasjonen hadde lykkes på en slik stopp heller. Men, jeg vil påstå at forsøket ville møtt de kritiske innspillene både fra Valdres næringshage og fra innbyggerundersøkelsen på en helt annen måte enn å prate med en samlet Opplandsbenk.

Og tinglysingen er ett eksempel. Det kan være mye potensielle ”vindmølle områder” og ta tak i for Valdres, bare en ser seg litt omkring. Hva med flyttingen som er i ferd med å skje av 1/3 av Bygningsteknisk etat fra Oslo til Gjøvik? Her er det snakk om 22 arbeidsplasser som i dag arbeider med sentral godkjenning av foretak som kan ha ansvar i byggesaker. Kan Valdres og Sør-Valdres med et ganske omfattende fagmiljø innenfor bygg og anlegg ”bygge vindmøller” for å fange opp litt av vinden som nå blåser fra Oslo mot Gjøvik? Et av argumentene for denne flyttingen, som har møtt stor motstand fra ansatte og fra kommunen som mister arbeidsplassene, er at Gjøvik har et arbeidsmarked som strekker seg over store deler av Oppland (les bl.a. Valdres).

Så da vil jeg slutte som jeg startet: Ja til vindmøller i Sør-Valdres (selv om vinden ikke nødvendigvis har sitt utspring innenfor Valdres sine grenser, eller nødvendigvis blåser rett på Valdres)!!!