Hedølene
er alltid rede til å ta en kamp, det beviste bygdefolket ikke minst for to
år siden da ungdomsskolen sto i fare for å bli lagt ned. Kommunen var som
kjent i prekær pengenød, og skolestrukturen var en av flere scenarier som
ble ettergått i sømmene. Men hedølene klarte å ri stormen av, og svarte med
å starte tidenes folkedugnad for å ruste opp ungdomsskolen. Siden er rundt
1500 dugnadstimer lagt ned i snekring, maling og diverse vedlikehold.
Skolen bar nemlig
sterkt preg av å være forsømt vedlikeholdsmessig. Det er ofte slik at den
kommunale bygningsmassen rammes først når politikerne skal prioritere.
Resultatet av oppussingsprosjektet er synbart for alle, og ikke minst
elevene ved skolen setter veldig pris på at skolen framstår i «new look».
Hedalssatsingen kan
gjerne være et eksempel for andre kommuner og grender.
Det står respekt av
det de har gjort, og sjøl om kanskje det ikke sies direkte, etterlater det
også respekt hos politikere, så stor at man nok kvier seg til neste gang man
vil sette nedlegging av skolen på den politiske dagsordenen. Dugnader fører
alltid mye bra med seg, ikke bare får man utført oppgaven på en rimelig
måte, dugnader bidrar også til å forene bygdefolket.
Det er dessuten
utrolig sosialt å jobbe på dugnad, og sosiale møteplasser har vi stadig
behov for. Planene er også mange framover. Den store dugnaden gjør
Hedals-samfunnet enda sterkere.
Det er lange
tradisjoner for god dugnadsiver i bygdene. Når det virkelig er behov for
det, stiller bygdefolket opp. Det har skjedd i forbindelse med bygging av
skoler og grendehus mange steder i Valdres opp gjennom årene.
Slik skal det også
være, det er sjølve varemerket for trivsel og samhold og viser et varmt
hjerte hos bygdefolket for det som betyr noe. Noe av forklaringen på dette
gode eierforholdet, er om vi vil eller ei, nærheten til institusjonene. |