Indikasjon på klimaendringer?

En lengre periode med regelrett sommervær før påske lurte hvitveisen i fjellbygda Hedalen til å blomstre fra slutten av mars. I påska kom vinteren tilbake med nattetemperaturer rundt -10 grader, og flere steder strøk hvitveisen med. – Slike tilstander spådde vi i FNs klimapanel i 1990, sier dr. Jarle Inge Holten, som har vært med på å skrive flere FN-rapporter om følgene av klimaendringer.

Publikum er flinke til å melde fra til Hedalen.no om vårtegn. Den første rapporten om blåveis kom til oss allerede 12. mars. Denne flerårige urten i soleiefamilien blomstrer til vanlig i april/mai, og før hvitveisen. Blåveisen vokser på tørr og kalkrik grunn i løvskog og barskog. På disse områdene viser ingen andre planter seg før denne urteplanten. Så fort snøen smelter, kan den dukke opp.

Store mengder blåveis fra slutten av mars.

Hvitveis - indikator på klimaendringer
Hvitveisen blomstrer til vanlig i mai i Hedalen. Nå ble de første eksemplarene funnet i slutten av mars. Denne planten har sitt hovedområde i Mellom-Europa. Den nordligste utbredelsen i Norge er Nordland. I vårt område er den nær sin yttergrense mot innlandet og fjellet.

Holten forteller at hvitveisen er en god indikatorplante på klimaendringer på indre Østlandet, delvis fordi den er litt frostømfintlig. Planten blir ekstra utsatt hvis blomstringen på Østlandet skjer så tidlig som i år.

– Blir det ofte slike varme perioder på ettervinteren, hvor hvitveisen "lures" til å blomstre, og med påfølgende lave temperaturer, kan dette bli fatalt for noen hvitveis-populasjoner i Valdres-området og andre steder på indre Østlandet, sier Holten.

– Det er fint om flere kan følge med på hva som skjer med hvitveisen heretter, det vil si når den blomstrer og om eventuelle frostskader - og rapportere dette til Hedalen.no. I hele oppveksten min på Tingvoll på Nordmøre har jeg aldri sett frostskader på hvitveis, en plante som er stedvis dominerende i fjordstrøkene på Vestlandet og i Trøndelag.

Noen planter i 450 meters høyde over havet har overlevd. Andre er sterkt preget av frost.

Jarle Inge Holten
 

Holten tok dr. philos-grad i planteøkologi/plantegeografi ved Universitetet i Trondheim i 1987. Tittel på doktor-avhandlingen var "Autecological and phytogeographical investigations along a coast-inland gradient at Nordmøre, Central Norway". Avhandlingene dreide seg om forholdet mellom klimafaktorer og planteutbredelse. Han hadde tittelen forsker fra 1. januar 1984 til september 1988 da han begynte i Norsk institutt for naturforskning (NINA). Fra 1996 og til i dag har Holten arbeidet i sitt private firma Terrestrisk Miljøforskning.  Jarle Inge Holten bidro i "Working Group II", FNs klimapanel i 1990, 1995 og 2001. I 1990- og 2001-rapporten var han "Lead Author" sammen med flere andre på temaet "Effekter av klimaendringer på fjell-økosystemer". For sin innsats fikk han "Nobel-diplomet" som Lead Author i FNs klimapanel, ettersom FNs klimpanel (IPCC) delte Nobels fredspris med Al Gore i 2007. Jarle Inge Holten og Egil Ingvar Aune ga i 2011 ut en bok om utbredelse av fjellplanter i forhold til begrensende klimafaktorer. Se bokomslaget her.