Luk.15,1-7
Alle tollere og syndere holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Men
fariseerne og de skriftlærde murret og sa seg imellom: Denne mann tar
imot syndere og spiser sammen med dem. Da fortalte han denne lignelsen.
Dersom en av dere eier hundre sauer og mister en av dem, lar han ikke da
de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet
bort, til han finner den. Og når han har funnet den, blir han glad og
legger den på skuldrene sine. Straks han kommer hjem, kaller han sammen
venner og naboer og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet
igjen den sauen som var kommet bort. Jeg sier dere: På samme måte blir
det større glede i himmelen over en synder som vender om, enn over
nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.
Det
er ikke bare i dag det er strid om Jesus. Han passet liksom ikke inn i
fariseernes mønster. Hadde han bare slått seg sammen med dem og gått inn i
deres mønster, kunne de godtatt han, men nå slo han seg sammen med tollere
og syndere.
Også i dag er det mange som har
vanskelig med å godta Jesus slik Bibelen tegner han for oss. Vi ser det når
kjendiser blir intervjuet i aviser o.l. får de ofte spørsmål om de tror på
Gud. Mange svarer ja, også legger de til: Men ikke den Gud som kirken
forkynner. De har med andre ord laget seg et gudsbilde som passer inn i
deres tankesett og hverdag.
Men saken er den,- det nytter ikke å
plassere Jesus i en bås slik at han passer for den enkeltes behov og
forestillinger. Denne teksten viser oss et fint bilde Jesus og hvordan han
er, Hyrden,- den som har omsorg for sauene sine, og som er villig til å ofre
livet for å frelse dem.
Hvorfor denne enestående omsorg og
kjærlighet? For det første: Du er skapt i Guds bilde, skapt til å leve i
samfunn med ham. For det andre: Du er elsket. For så høyt har Gud elsket deg
at han ga sin sønn til soning for dine synder.
Gud ser ikke på menneskeheten som en
stor masse. Han kjenner den enkelte. Vær ikke redd! Jeg har løst deg ut. Jeg
har kalt deg ved navn, du er min (Jes.43.1).
Videre kan vi lese i Jes. 49,16.
Se, jeg har tegnet deg i mine hender.
Du er dyrebar i Guds øyne. Dere vet
at det ikke var med forgjengelige ting som sølv eller gull dere ble kjøpt
fri fra det tomme livet dere overtok fra fedrene, det var med Kristi
dyrebare blod.(1.Pet.1,18–19) Derfor er du og jeg umistelige for Gud. Det
viser denne teksten oss. Her møter vi hans søkende nåde.
Sauen voldte han sorg og
vanskeligheter, men overlatt til seg selv ville den gå til grunne. Slik også
med oss mennesker. Det kan være mange årsaker til at vi kan komme på
avstand, -eller komme bort fra Gud. –Demas forlot meg da han fikk den
nuværende verden kjær, skriver Paulus. Er du kommet på avstand eller
kanskje helt bort fra Gud? Da skal du vite at det er en søker og kaller på
deg. «Han søkte meg i nåde som gikk på syndens vei, -han fant meg trett og
såret og bar meg hjem til seg. Nåde at han fant meg, kjærlighet som vant
meg. Nåde at han bar meg til sin fold».
Videre møter vi Jesu frelsende nåde. Når han endelig finner sauen, tar han
ikke en kjepp og jager sauen foran seg hjemover. Nei, han blir så glad at
han legger den på sin skuldre med glede. «Meg til Frelse jeg intet vet uten
deg Guds lam. Ene i din rettferdighet skjules all min skam».
Jesus møter aldri en synder med
knyttede never, eller med bebreidende og dømmende ord. Nei, han møter ham
med en åpen frelserfavn. Vi har ikke gjort oss fortjent til hans frelse. Alt
er av nåde. "For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget
verk, men Guds gave." (Efes.2,8) Vil du glede Jesus, så la han bære deg.
Til slutt møter vi Jesus bevarende nåde. Når han har funnet sauen, begynner
vandringen hjemover. "Ikke alle dager er like, alle ei på gleder er rike.
Ikke hver en dag nyter sjelen samme ro, men hver en dag jeg kan på Jesus
tro". Vandringen med Jesus kan variere. Enkelte ganger kan vi føle oss glemt
og forlatt både av Gud og mennesker. Men husk du er aldri glemt eller
forlatt av Gud.
Han sover eller blunder ikke Israels
vokter. Han er din skygge. Han er ved din høyere hånd. Skyggen bråker ikke
mye, men den er der. Det å bære en sau er ikke bare lett. Etter en stund
begynner kanskje sauen og sparke og vil ned. Da må hyrden klemme ekstra
hardt for å holde ham, hyrden vil ha den velberget hjem. Du synes kanskje
Gud klemmer ekstra hardt iblant. Husk det er av kjærlighet. Han vil ha deg
velberget hjem. Jeg vil ingenlunde slippe eller forlate deg. (Heb13,5)
Det var glede når han fant sauen, men da han kom hjem, ble gleden enda
større. Han måtte dele gleden med venner og naboer. Gled dere med meg. "For
Guds folk er hvilen tilbake i himmelens salige hjem. Bak trengslenes
skyfulle dage en hviledag venter på dem». Amen.
|