Aurdalsdammen 100 år

En jubilant som det ikke har vært skrevet eller snakket mye om i år, er Aurdalsdammen i Vassfaret. Den er for meg selve symbolet på Vassfaret. Når jeg kjører innover Vassfarvegen og kommer til dammen og Aurdalsfjorden, og vassfardalen åpner seg innover, ja da er jeg i Vassfaret.

300 år med tømmerdrift
Fløtningen, eller brøtningen i Vassfaret har lange tradisjoner, og den dammen som er ved utløpet av Aurdalsfjorden i dag, er den tredje dammen på samme sted, kanskje det kan ha vært enda flere. Vi har i alle fall dokumentasjon på at det har vært drevet tømmerdrift i Vassfaret i over 300 år. De eldre dammene har alle vært bygd i tre, mens den dammen som i dag finnes, er bygd i stein.

1907
Den 19. oktober 1907 ble det holdt ekstraordinær generalsforsamling i Urula og Aurdøla elvekasse, opprinnelsen til det som i dag heter Vassfaret Elvekasse, med et punkt på sakslista om eventuell bygging av ny dam ved utløpet av Aurdalsfjorden. Men i forkant av generalforsamlingen hadde styret undersøkt hva det ville koste å bygge en ny dam, og konklusjonen ble at ”dammens kostende antagelig blir forholdsvis dyrt”.

Veg til Vassfaret
Året etter ble det på generalforsamlingen behandlet et forslag om å bygge veg fra Hedalen til Aurdalsadammen. Diskusjonen gikk sikkert med argumenter både for og mot, slik som den alltid gjør i slike fora, men ett argument for bygging av veg, er verdt å merke seg: ”Veien vil lette forbindelsen mellom Hedalen og Bergensbanen ved Flå i Hallingdal.”

Elvekassa bevilget de nødvendige midler til oppstikking og planlegging av vegen, men det ble satt to betingelser for bevilgningen. Det første var at halvparten av vegens kostnad skulle finansieres ved private bidrag, det vil vel da si av skogeierne. Den andre betingelsen var at vegen skulle være ferdig til bruk når ny Aurdalsdam skulle bygges. Nå skal det tilføyes at denne vegen ikke er identisk med dagens Vassfarveg som ble bygget først på 1950-tallet. Det meste av den gamle vegen går lenger nord, høyere opp i lia.

Stendam
Også i 1909 ble det innkalt til ekstraordinær generalforsamling i elvekassa igjen, og det ble gjort følgende enstemmige vedtak: ”Stendam bliver snarest mulig at opføre.”

Bygging av Aurdalsdammen var et stort prosjekt i den tiden. Den sysselsatte et stort antall personer. Ved folketellingen i 1910 er det oppført 29 personer med ”bosted” Aurdalsdammen i Vassfaret. Veldig mange av disse er oppgitt med fødested i andre bygdelag. Mange fra Søndre Land, Brandbu og Gran. Det er til og med en murer fra Lom. De fleste har tittel som murer og dagarbeider. Men det er også en skomaker og en maskinist blant de som oppholdt seg ved dammen under folketellingen i 1910. Arbeidsleder var Petter Bekkelund fra Bjoneroa.

Hugging av steinblokker
Alle steinblokkene ble hugget til og fraktet frem til dammen med hest, fortrinnsvis på vinterstid - da det var enklest å transportere. Det som har forundret både meg og andre, er at det ikke finnes spor etter noe steinbrudd, eller merker hvor all steinen er tatt ut. Det er derfor trolig at de har brukt blokkstein som de har funnet i området. Blokker er hugget til med hammer og meisel og fraktet til byggeplassen. Det som ble til overs, er sikkert brukt som fyllmasse i midten av dammen.

Mannskapene ble innlosjert i tømmerkoier og dambuer i nærheten, men det var for lite plass til alle arbeidshestene. Derfor ble det bygget flere ny staller. En av disse står fortsatt, like ved dammen på sørsiden, Flåsiden, av dammen.

Ferdigstilt i 1912
Dammen, slik den er i dag, ble ferdig bygget i 1912. Det eneste som er forandret, er at det nå er støpt dekke over slipprommene. Disse var i begynnelsen bygget i tre. Da det etter hvert ble aktuelt med biltrafikk over dammen, ble dette for dårlig og betongdekke ble støpt en gang rundt 1960.

Prinsippet med manøvrering av lukene er fortsatt det samme. Pilarer og luker av tre er gjennom tidene fornyet, men selve anlegget for luker og pilarer er nøyaktig hugget ut i steinmuren både over og under, og brukes slik det ble laget for hundre år siden.

Store tømmermengder
På disse årene har det gått veldig mye tømmer gjennom dammen. I brøtningen ble det lagt ut grimer (lenser) for å lede tømmeret gjennom det nordre slipprommet, tømmerslippet, som det kalles. På nedsiden av dammen er det her bygget en ”flake”, et skrågulv av stein, slik at tømmeret skulle komme gjennom dammen på en skånsom måte uten å bli ødelagt.

På øversiden av dammen er det bygget et ”steinhus”, et tømret hus med stein i. Dette, sammen med ”dobbene”, alle stokkene som er slått ned i bunnen ovenfor dammen, ble satt opp for å legge grima mot, slik at tømmeret ble ledet riktig gjennom dammen. Noen sier at steinhuset er et gammelt brukar fra en tidligere dam. Det kan godt hende og at det har hatt forskjellig funksjon opp gjennom tiden.

På 1950 tallet var det stor aktivitet i skogen i Vassfaret, og 1958 var toppåret, da ble det fløytet i overkant av 19.000 m³ gjennom Aurdalsdammen. Men det gikk bare snaut ti år før det ble slutt. 1967 var siste året det var brøtning i Vassfaret og gjennomsett i Aurdalsdammen.
Fra da av tok lastebilene over, og en lang epoke i skogbruket i Vassfaret var over.