Sist oppdatert: 26.02.2012 18:22

En vinterferielørdag i Hedalen

LINE WERMUNDSEN MORK
  Lørdag morgen, enda er det natt ute. Det er siste lørdag i vinterferien for oss, første for mange andre.

Jeg våkner tidlig, det er noe med lydene? Etter hvert skjønner jeg at det er en lyd som mangler: Det blåser ikke ute!! Hurra. Lyden av vind er erstattet av lyden av løypemaskinen som passerer med Harald bak ratt og spaker. Klokka er bare litt over 04, heldig er jeg som bare kan snu meg i senga og sove videre.

Det lysner etter hvert – på tide å stå opp. En av husets tenåringer skal hjem, jobb på russebussen venter. Men bilen får stå, han hentes av drosje ved hyttedøra klokken 08.15. En flott ordning med tilbringer-drosje! Tre timer senere er han i Oslo, til en grei pris og uten unødig miljøbelastning.

Jeg koser meg med morgenkaffen, og ser at dette kan bli en flott dag. Scooteren som løypelaget fikk i julegave, er lettkjørt, sporkallen vi har på prøve fra Promek, er lettmanøvrert. Da kan selv mor dra ut på oppdrag alene. Harde forhold over Busuvatn, ikke mye å utrette der. Mye fokksnø over Helsenningen – her var det greit med nye spor ja.

Slafjell, hvordan ser det ut der tro? Det viste seg å være nyttig å kjøre Slafjell-traseen , fint mange steder men også bart og blank is. Og rent egoistisk: Ikke dumt med en tur rundt Slafjell tidlig på morgenen!

Hjem til en liten ekstra frokost og smøring av ski. Etter en uke med kraftig vind og snøfokk fristet en tur i ”trikkeskinner”. Far og jeg startet fra Søbekkseter, og kunne kose oss i mors nykjørte spor de første tre kilometrene over Helsenningen og opp til Hellseren. Jada, det ER moro å gå i sine egen spor.
 
Oppe på Reset fant vi flotte, nykjørte maskinspor – og masse mennesker. Supert! Ikke minst kunne vi observerer (rakk knapt å ta bilde) av flere racere født i dette årtusen med skøyteski og kurs for Silkevassrunden. Hele traseen fra Reset og rundt Høgdefjell og Silkevassrunden er sporsatt bare på den ene siden nå i vinterferien – og det er det åpenbart mange som setter pris på. Vi slår av en prat med andre skiturister, og får delt ut noen av løypelagets fine, nye kart.


Bakkene nedover til Tomasvollen er herlige, her er det bare å sette seg i hocke og la det stå til, kanskje bremse litt i siste sving? Og vel nede på vollen er det lunt, sol og bare herlig. Vi kunne fortsette i god marsjfart i silkemyke trikkeskinner over alle disse flotte myrene innover mot Guritjern.

Heia løypekjørerne våre, heia Harald som var her før vi sto opp i dag!
Litt sur motvind og utviskede spor i den lange, slake bakken opp mot Guritjern – men så var det bare å snu vinden til ryggen igjen og legge kursen mot Hovda. Ikke mange å se her inne i dag, men helt fritt var det heldigvis ikke.

Bratt men fine forhold (takk til løypekjørerne våre!) ned i Muggedalen, og så var det på tide med litt mat. Godt å hvile seg i hytteveggen nede ved dammen før motbakkene opp mot Damtjern. Oppover er det bare å ta tiden til hjelp – og kose seg med sola i ansiktet.

Vi krysser veien ved Reset, og registrerer at det våres , asfalten er bar. Opp bakken til krysset mot Høgdefjell, og vi har fullført Muggedalsrunden som vi i dag målte til 17 km – litt mindre enn de 19 km vi egentlig regner denne runden for å være. Jaja.

Vi skal jo hjem til Søbekkseter, og fortsetter forbi Godvatn der vi kan skue hjem og mot fjellheimen som nå er ganske så ”svart” av mangel på snø. Vi må ha mer snø før påske!

Bare fryd og gammen ned bakkene nå, snart er vi ved Hellseren og begynner å krabbe oppover igjen. Der scooterløypa kommer opp fra Helsenningen kan vi med glede konstatere at her har flere gått i løpet av dagen, og det samme er tilfelle lengre oppe der løypa til Slafjell tar av. Mye tyder på at mange har hatt en fin dag i fjellet i dag. Nykjørte løyper er selvsagt bra, men velbrukte løyper er et enda bedre syn for en ”løypenerd”.

Vi kommer oss opp den siste bakken fra Rennsjøen, opp til fjellet der det dessverre knapt er snø igjen etter vindværet den siste uka. Men i traseen er snøen godt pakket, og det er fint å gå. En liten stubb bort til Søbekkdalen, og så gjenstår bare sjarmøretappen ned til Søbekkseter i ettermiddagssola. Hele turen målte vi til 36 kilometer, samtlige kan anbefales, og vi følte at noen pølser på grillen var vel fortjent 
For et terreng vi har!

For noen fantastisk flinke løypekjørere vi har. Du verden så heldige vi er – vi som har adgang til løypene i Hedalsfjella! God vinterferie til dere som nå starter – på gjensyn alle dere som drar hjem!