Stavkirka

ELLING FEKJÆR

Hedalen stavkirke er hele 850 år i 2013 – altså ble den bygget i 1163. Stavkirken vår er ikke bare den eldste kirken i Valdres, men en skal svært langt fra Hedalen for å finne et eldre kirkebygg.

Kirken vår har vært samlingssted i sorg og glede, i nedgangs- og oppgangstider, under kriger og uår, under perioder med store sykdomsepedemier som herjet landet vårt. Her har folk funnet trøst og oppmuntring, men man kan også ha fått ekstra tunge bører å bære ved å høre kirkens holdning til noen av livets vanskelige spørsmål.  

Hedalen stavkirke var en såkalt lovekirke. Det var derfor viktig å gi gaver til denne kirken i håp og tro om at det ville gå en vel både på denne jord og etter ens død.  

Jeg leste i en gammel regnskapsbok for Hedalen stavkirke for mange år siden om en eldre dame fra Øvre Valdres. Hun ga en av sine to geiter i gave til Hedalen kirke først på 1800 tallet – men geita kunne ikke avleveres før etter hun var død! Vi veit at gaver ble gitt av folk fra bl.a. Hadeland og Toten. I samme regnskapsbok kan en lese at stavkirken vår hadde så dårlig tak at det var fare for at hele kirkebygget ville råtne ned! Folk i Hedalen og Begnadalen (Øvre og Nedre Hedalen) gav da pengegaver og dugnadshjelp og kirkebygget ble reddet. Dette til tross av meget trange økonomiske tider. 

Kirkens historie forteller ikke bare at folket slo ring rundt kirken, men kirken sto på hellig grunn og skulle derfor verdsettes og brukes deretter. En sterk respekt for kirken var til stede. 

En gammel mann fortalte meg for noen år tilbake at når et menneske hadde avsluttet livet ”for egen hånd”, (tatt sitt eget liv) skulle den avdøde ikke inn i kirken. Kisten skulle sågar ikke inn gjennom kirkeporten, men kisten skulle føres over gjerdet og helst skulle dette skje i mørke. Dette fordi kirken var hellig og respekten for selve kirken og kirkegården var absolutt.  

Seinhøstes kunne jeg lese i aviser og på hedalen.no at det var gjort hærverk på to av veggene på Hedalen stavkirke ved å tegne og skrive usømmelige ting. Videokameraene kan fortelle at her var en gruppe på 8-10 stykker som oppholdt seg ved kirkeveggen da skriveriene mest sannsynlig ble utført. 

Da jeg leste oppslagene om hærverket i media, ble jeg trist og fortvilet. Jeg tenkte og sa til meg selv – de som har utført dette, kan ikke vite hva de gjør! Kirken og kirkegården er hellig grunn! Her har folket gjennom 850 år holdt stavkirken som det mest hellige sted i ens liv.  

En mulighet er at det er ungdom i en viss ”driv” som utførte disse handlingene sist høst. Vi har alle vært unge og tankeløse en gang, men stavkirken vår og kirkegarden er hellig grunn og skal få være i fred. Det vil stå respekt om de som har gjort dette, står fram og tar ansvar for handlingene sine. Vi som er glade i kirken vår, går med en viss redsel for at mer galt kan skje om ikke saken blir oppklart.

Hedalen stavkirke fortjener en oppklaring. Det fortjener også minnene etter alle de kvinner og menn som har vernet om stavkirken gjennom hele 850 år!