 |
Det finnes mer mellom kjeller og loft…
LARS ELSRUD
Det
er velkjent at det finnes mer mellom himmel og jord enn de fleste andre
steder. Og i blant har en opplevelser som gjør at det er like greit å
slå seg til ro med at forklaringen på det en opplever nettopp er at det
finnes mer mellom himmel og jord. Selv om en ikke helt vet hva en skal
måle dette ”mer’et” mot.
Da jeg var liten så gikk ferieturene ofte til besteforeldrene mine på
Skotterud. Barndomsminnene derfra er gode og består ikke minst av det å
våkne i en stor, mjuk seng i et soverom med god temperatur. Også å ligge
der mens jeg hørte mommo nede på kjøkkenet lage til frokost bestående av
det som utvilsomt var verdens beste fleskepannekake. Og innimellom de
dempa lydene fra kjøkkenet, så hørte jeg gjennom golvet tikkinga og
slagene fra klokka i stua, som slo sine slag enten på hel time eller
halv time. Så lyden av klokka som hang i stua på Skotterud, den hører
til mine beste minner.
Da mommo døde i 1995 ble denne klokka med til Storruste. Her har den
stått inne på et rom med en del annet som er ”stablet bort”, og har ikke
vært trukket opp siden den kom hit for ca. 17 år siden. Den hadde den
gangen stoppet på ca. kl. 12.45.
I høst ble naborommet til der klokka har stått lagret pusset opp. Jeg
skal ikke skryte på meg å ha vært veldig delaktig i det arbeidet, men
var i alle fall innom rommet en tur. Og mens jeg sto der så syntes jeg
at jeg gjennom veggen hørte en tikkelyd som brakte minnene tilbake til
barndommen, mjuke senger, mommo og verdens beste fleskepannekake på
Skotterud. Og etter en stund hørte jeg tydelig ett velkjent klokkeslag
gjennom veggen. Jeg gikk da inn på naborommet, og der sto klokka og
tikket og gikk og hadde akkurat passert klokka ett. Jeg ble stående å se
på klokka litt før jeg gikk inn igjen på naborommet, og rett etterpå kom
det et nytt klokkeslag gjennom veggen. Jeg gikk inn igjen til klokka og
så den gikk så fort at den da allerede på noen ganske få minutter hadde
passert halv to.
Jeg passet på å være ved klokken da den passerte to, og jeg fikk på nært
hold høre to ”klokkeslag fra barndommen”. Jeg ropte på min bedre halvdel
(som i motsetning til meg kan skryte på seg å ha vært veldig delaktig i
nevnte oppussing) så også hun kom og med selvsyn fikk se klokka stå der
å gå og slå sine slag.
Nå ble jeg stående ved klokka, nyte lyden av tikkinga og ganske snart
ett nytt slag da den passerte halv tre. Jeg lot tankene gå til mommo og
barndomsminnene fra Skotterud, og lurte på om det var hun som nå var
innom huset vårt en tur. Og mens jeg sto der og drømte meg bort ble jeg
oppmerksom på at klokka sto ved siden av en spesiell gave jeg fikk av en
god venn som var død bare et par dager tidligere. Og da ble jeg stående
å tenke på gode minner med han, og lurte på om det var han som var innom
huset vårt en tur for å hilse på.
Da klokka etter hvert hadde passert fire og slått fire vakre slag, fant
jeg ut at min mor i nabohuset også måtte få med seg denne opplevelsen.
Jeg tok derfor med meg klokka og gikk over gårdsplassen, og mens jeg
gikk der med klokka stoppet den opp på klokkeslettet ti over fire. Og på
det klokkeslettet står den fortsatt, nå flere måneder etter nevnte
opplevelse.
Vel, slike hendelser kan sikkert forklares med både naturlige og det vi
regner som unaturlige ting, alt ettersom hva en best liker å forklare
slike hendelser ut fra. I sin tid ble jo barselfeber forsøkt forklart
med både gravitasjon og kosmisk stråling, og det kan godt være slike
krefter som plutselig påvirket klokka. Eller det kan ha vært mer
”overnaturlige ting” som har påvirket den.
Det som i alle fall er sikkert er at viserne på klokka som hadde stått
siden 1995 nå hadde gjort unna omtrent tre og en halv time på i
underkant av en times tid, og slått til sammen tretten vakre slag
fordelt på sju ganger. Og dette ga meg en ”virkelig godstund” med mange
minner både fra barndommens ferier på Skotterud , mommo og min nylig
avdøde gode venn.
Ja, det finnes mye mellom himmel og jord. Eller som jeg vil konkretisere
det ytterligere til i dette tilfellet – mellom kjeller og loft.