Kveldsandakt i Hedalen stavkirke 11.7.

 Luk. 15, 1-10

«Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem,» sa fariseerne forarget over Jesus. De likte ikke at tollerne og synderne holdt seg nær ham. De likte heller ikke at Jesus holdt seg sammen med samfunnets utskudd – med slike som ikke var som dem. Jesus tar i mot syndere.

Det er litt merkelig at det nettopp skulle være hans egne motstandere som skulle gi ham dette vitnesbyrdet. For det er virkelig sant det fariseerne i sin indignasjon så hånlig sier om Jesus. Kanskje uten å vite det uttrykker fariseerne den største sannhet av alle – og det er ikke at Jesus helbreder syke og forkynner om det nye livet – selv om det er rett og sant. Nei, den største sannheten som noen gang er uttalt er at Jesus tar imot syndere. Han gjorde det på fariseernes tid, og han gjør det i dag. Jesus tar imot syndere.

«Denne mannen,» sa fariseerne hånlig. I dag ville vi kanskje ha brukt uttrykket «denne typa.»  For en type det er som tar imot slike folk. Men denne «typa» var Jesus. Han var det tollerne og synderne følte seg tiltrukket av. De holdt seg nær til ham for å høre ham, leste vi.

Hvorfor gikk de til Jesus egentlig?  Det var jo så mange andre prominente religiøse ledere i Israel på denne tiden, mange skriftlærde og øversteprester. Hvorfor samlet ikke synderne seg under deres føtter for å høre på dem?  -  For de visste at de ikke var velkomne og ikke fikk noe hjelp fra dem.

Vi mennesker i dag gjør også en stor feil dersom vi går andre steder enn til Jesus med vår skyldfølelse for å få ro i sjelen.

Vi gjør også feil dersom vi tror at vi først må forandre oss litt eller mye, bli litt bedre menneske, vise et godt forsett, før vi våger oss til Jesus. Nei – han tar imot oss slik vi er. «Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere,» sa han jo. Det er syndere han vil ha. Det er syndere som deg og meg han ønsker skal komme til ham og høre ham. Hva nytter vel vårt strev for å oppnå noe hos Gud, dersom det er syndere han tar imot!

Det er syndere som holder seg nær til Jesus og som har det vondt med seg selv som Jesus tar imot. De som kom for å høre ham, leste vi. De kom ikke bare for å se ham, for å se tegn og under han gjorde, for å stille sin sensasjonslyst og nysgjerrighet. De kom heller ikke for å kritisere ham, for å sette ham på prøve, for å se om han holdt mål og var en skikkelig leder.

De kom for å høre ham. De kom for å høre ordene om tilgivelse og håp som strømmet ut av hans munn. For det var det de var ute etter, tilgivelse og håp, - trøst for sine fortvilte hjerter, - ro for sin vonde samvittighet. Disse menneskene, disse synderne er det Jesus tar imot.

Men det at Jesus tar imot syndere, betyr ikke at han unnskylder synden. Da de en gang kom til Jesus med en kvinne som var blitt grepet i ekteskapsbrudd, sa Jesus til henne; «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av.»

Vi kan være ganske så sikre på at Jesus ikke sa til angrende syndere som kom til ham; «Det er ok, bare fortsett og lev som du har levd til nå. Det er ikke så farlig.»  Nei, Jesus elsker synderen, men ikke synden.

Og han sier til oss; Vær frimodig, dine synder er tilgitt!  Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort og synd ikke mer!»