Jenta i busslomma

LARS ELSRUD
Akkurat hvorfor vet jeg ikke. Men for det som jeg på ingen måte oppfatter som veldig lenge siden, la jeg merke til ei lita jente i ei busslomme. Jeg kom kjørende på vei til jobben jeg nettopp hadde startet opp i. Hun sto og ventet på skolebussen. Kan være det var på grunn av skoleranselen jeg la merke til henne. Den var altfor stor for henne og symboliserte både at hun og ranselen skulle ha plass til mye kunnskap i årene fremover.  

I og med skolebussen jenta brukte hadde en rutetid som i stor grad sammenfalt med når jeg kjørte til jobb, fortsatte jeg å legge merke til henne. Ettersom jeg passerte henne i 80 kilometer i timen hver dag, var det ikke så mye jeg rakk å se jenta. Men et raskt glimt fikk jeg. Og det ble en del av ”morgenritualet” at jeg prøve å danne meg et bilde av hvordan livet til den lille jenta var.

Som regel var det flere på samme alder i busslomma. Ei av disse var ei jente som var så lik henne jeg hadde begynt å legge merke til, at de godt kan ha vært tvillingsøstre. Hvis de begge var kommet til busslomma når jeg passerte, sto de ofte og snakket. Men noen ganger sto de også stille og mutte ved siden av hverandre og hadde åpenbart kranglet. 

En gang jeg passerte jenta i busslomma, var det en ekstra grå dag. Kanskje ikke værmessig sett, jeg husker ikke hva slags vær det var. Men for jenta var det en ekstra grå dag. Kanskje hadde hun sin første store kjærlighetssorg. Jeg kunne ikke annet enn å gjette. 

Som sagt, det få et glimt i 80 kilometer i timen av jenta nesten hver dag ble en del av livet. Og fortsatt var hun ei lita jente i min bevissthet. Stor var derfor overraskelsen da jeg passerte busslomma i fjor vinter, og jenta sto der i russedress. Men, jeg hadde jo lagt merke til at hun sakte men sikkert hadde blitt større, der hun hver morgen sto i den samme busslomma. Jeg hadde vel bare valgt å fortrenge det, fordi det betydde at jeg også ble eldre. 

Denne historia burde sikkert hatt en moral. Det har den sannsynligvis ikke. Men etter hvert som jeg har tenkt på den lille jenta i busslomma, som gjennom noen raske glimt hver morgen vokste ut av den lille skoleranselen og inn i russedressen, så har jeg fått noen erkjennelser.

For jo mer jeg har tenkt på dette daglige ”øyeblikket”, jo mer har jeg skjønt at vi egentlig hadde mye til felles de årene jeg passerte henne.

Da ”vi ble kjent”, var jeg ferdig studert og hadde hatt flere jobber før min nye jobb. Men, i ettertid så ser jeg jo at jeg også den gangen egentlig bare var en liten gutt med alt for stor ransel, som hver dag passerte busslomma på vei til ny jobb. Og akkurat som jenta helt sikkert har lært mye gjennom årene i busslomma, så har også jeg lært veldig mye de samme årene.

Og mens jenta i busslomma disse årene opplevde den første kjærligheten med sin påfølgende første sorg, så gikk jeg inn i ekteskapet med sine gleder, men også en og annen "litt tyngre dag". Kanskje la jenta merke til forskjellige stemninger i ansiktet til han som suste forbi henne i 80 kilometer i timen nesten hver dag, og gjorde seg sine tanker om hvordan livet mitt var. Skjønte hun for eksempel på ansiktsuttrykket mitt at jeg hadde en litt ”grå dag”, den gangen jeg ikke hadde husket fruen sine ganske nyervervede stikkelsbærbusker da jeg kjørte med plenklipperen stilt inn på laveste klippehøyde dagen før (hvis noen har stikkelsbær til overs til høsten, så er jeg sannsynligvis interessert i å få plukket dem). 

Et forsøk på å oppsummere historien må være at livet består av faser hvor en egentlig stadig vekk kommer tilbake til det å være en liten gutt eller ei lita jente med alt for stor skoleransel.

Og hvis jeg har fulgt nesten samme progresjon som jenta i busslomma, så er jeg kanskje egentlig russ nå. I og med det er sommer, og varmen endelig ser ut til å titte forsiktig frem bak Storrustefjell. Så tror jeg jammen jeg tar meg en russefest. Og hadde jeg fått lov av fruen, skulle jeg skrevet litt mer om noen russeknuteregler jeg vil forsøke å oppfylle. Men, i påvente av at stikkelsbærbuskene har vokst opp igjen, får jeg la være å gjøre det.  

Riktig god sommer!