Gapskratt og spansk flue

17. mai var det premiere for ungdomslagets forestilling «Den spanske flue» for tredje gang. Den første gangen forestillingen ble spilt på Nordre lokalet, var i 1992. Da var de fleste av skuespillerne mellom 20 og 30 år. Nå er de litt eldre, men fortsatt sitter hoftevrikk, hoppe- og dansetrinn og replikker slik de skal.

Dette er en gjeng med erfarne amatørskuespillere som har samarbeidet både som skuespillere og instruktører i flere år, og det var helt tydelig at de koste seg sammen på sena. At det går an å huske så mange replikker uten å ha bruk for hjelp en eneste gang, er en ting. Men at (u)vanlige bønder, lærere, sykepleiere, postbud og diverse bedriftsledere kan leke seg gjennom et såpass langt skuespill med største selvfølgelighet, er ganske imponerende!

Publikum var med fra første replikk. Her var det rom for befriende gapskratt i ett sett. Stykket foregår i begynnelsen av 1900-tallet, og her kryr det av artige ord og uttrykk fra den gang, noe som i seg selv kan skape munterhet; forvorpent, imbesil, ungjyplinger, kurtise, erotiske tilnærmelser, libertiner, lerkefugl, eksaltert og mosjonere legemet.

Bodil Øyhus Pihl var ny i ensemblet. Hun har etter hvert fått god erfaring som skuespiller og sanger i andre roller de siste åra, men hun gjorde seg godt som stuepike Marie med kav bagnsdialekt midt oppi alt det gammelmodige riksmålet. Vi merket oss spesielt beinstillingen og kroppsholdningen hennes; den var egnet til munterhet i seg selv!

En annen som hadde et særegent ganglag, var Magne Omsrud i rollen som gamle onkel Tiedemann. At han ikke snublet i sine egne bein og sin egen stokk flere ganger, er et mysterium. En forklaring kan vel være at Magne egentlig ikke er 90 år…

Og skuespillet hadde en lykkelig slutt der de unge fikk hverandre etter mye om og men, flua og sønnen hennes dukket heldigvis ikke opp denne gangen heller, og gamle hemmeligheter forble nesten like hemmelige som før.

Den som lever og har helse, får kanskje oppleve «Den spanske flue» på senen om ti, tjue og tretti år også. Det kan jo hende at vi får se tilårskomne fedre i rollen som unge beilere og døtrene deres i rollen som svigermor og barnebarn i rollen som onkel Tiedemann; her er det bare å bygge videre på de forviklinger som det allerede er lagt opp til. Gapskratten lenge leve!

Ludvik Klinke (Geir Øverby) og Henrik – deres sønn (Edvin Fossholm)

Wimmer – Emmas svoger (Knut Digene) sammen med Henrik

I midten: Onkel Tiedemann (Magne Omsrud)

Hvem er barnets far?

Til venstre: Friz Bergstrøm – advokat (Øyvind Jordet)

Paula – deres datter  (Gunn Karin Fossholm)
og Marie – stuepike hos Klinke (Bodil Øyhus Pihl)

Til høyre: Nelly – hans datter. (Gunn Kjensrud)

Emma – hans kone (Grete Laila Bakke Lien med utmerket debut i denne rollen.)

Til venstre: Mathilde – hans kone (Beate Auren Fossholt)

Til venstre:  Burwig – Emmas bror (Vegard Ruud)
Bakerst: Gottlieb Meisel (Roar Myrvang)