– Dårlig samsvar mellom mål og midler

– Stortinget har vedtatt at matproduksjonen skal økes i takt med befolkningsveksten, det vil si med 1 % per år, men det staten tilbød i jordbruksforhandlinga, støtter ikke opp under dette målet, sier leder i Sør-Aurdal bondelag, Ellef Grimsrud.

Mandag deltok fem bønder fra Sør-Aurdal i markeringen som ble gjennomført i hovedstaden. – Det var moro å være med på toget i Oslo, oppleve trykket som var knyttet til saken, og ikke minst all den positive responsen fra alle i gatene da vi marsjerte oppover Karl Johan, forbi Stortinget og ned til statsministerens kontor, sier Grimsrud.

Svein Ivar Strømsmoen, Helene Strømsmoen, Oddleiv Juvkam, Sjur Olmhus
og Ellef Grimsrud

Viktig for Valdres
De seks kommunen i Valdres produserte blant annet 27,4 millioner liter kumjølk, 0,7 millioner liter geitemjølk, 1,6 millioner kg kjøtt og 188 700 kubikkmeter tømmer i 2010. De ca. 1 000 årsverkene omsetter for omtrent 400 millioner kroner. – Vi vet at turistnæringen betyr mye for dalføret vårt, og landbruket bidrar til å holde kulturlandskapet åpent, sier bondelagslederen.

Vil leve av, og ikke bare for, landbruket
Grimsrud viser til at ingen produksjonsformer i landbruket har et inntektsnivå som er i nærheten av det andre grupper har. Statens forhandlingstilbud vil, dersom dette blir resultatet, forverre denne situasjonen. – Skal matproduksjonen øke, så må det rett og slett lønne seg å produsere, sier Grimsrud. – Konsekvensen av politikken som føres nå, er blant annet mindre arealer i produksjon, og at selvforsyningen har kommet under 50 %.

Støtter aksjoner
Sør-Aurdal bondelag er enige i at det var riktig å bryte forhandlingene.
– Målet med aksjonene er å synliggjøre at norskprodusert mat ikke er en selvfølge. Det er en påminnelse om at noen må produsere den.
 

Noen fakta Nordmenn bruker stadig mindre av inntekten på mat. Norge er et av de landene i Europa som bruker minst andel av inntekt på mat (11 %). I 1958 var dette tallet 40 %. Gjennomsnottsbonden tjener ca. 250 000 kr pr. årsverk, mens andre grupper i snitt ligger på ca. 420 000 kr. I 2011 er det 1,7 dekar fulldyrka jord for hver nordmann. I 1999 var det tilsvarende tallet 2,0 dekar. På grunn av befolkningsøkningen og stadig omdisponering av dyrka mark vil dette tallet stadig bli mindre. Mer en 50 % av Norges mat (regnet på kaloribasis) importeres. Nesten 70 % av dette kommer fra EU. 15 % av de ansatte innen norsk industri arbeider i den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien.

Ellef Grimsrud