Med Europa inn i solnedgangen

AMUND GRØNHAUG

Familiene Fekjær og Grønhaug har som tradisjon og reise en vårtur til en Europeisk by. I år skal vi til Bergamo i Nord-Italia. Da jeg ble spurt om å skrive en kommentar i uke 13, fikk jeg lyst til å prøve å trekke noen tråder tilbake i tiden til det området vi reiser til. Nemlig til renessansen og dens betydning for Europas dominerende stilling i verden.

Regner vi USA inn i den europeiske kulturkretsen, har de dominert verden de siste 500 årene. Siden renessansen startet i Italia, vil jeg også prøve å trekke noen sammenligninger mellom dagens Europa og Romerrikets veg mot endelikt. Dette kan bli en vanskelig staurbør å bære, men jeg prøver.

Det hele startet da Europa og særlig de nord-italienske byene fikk ristet middelalderens litt tunge epoke av seg. Middelalderen var preget av et ensidig verdensbilde med Gud i sentrum. Det ga ikke mye rom  for framskritt når alle verdens sannheter var samlet i de kristne skriftene.

Renessanse betyr gjenfødelse og peker tilbake på antikkens verden. En av de viktigste endringene var at renessansen satte enkeltmennesket i fokus og tillot folk å tenke fritt og etterprøve sine ideer. Renessansen ble en oppblomstring for blant annet kunst, arkitektur, teknikk, sjøfart og naturvitenskap. Her kan nevnes Leonardo da Vinci som malte kjente malerier, konstruerte flotte byggverk (jamfør Vemund Sands bru i Ås som er bygget  etter tegninger av Leonardo da Vinci), Michelangelos arbeid med Peterskirken, Christoffer Columbus sin oppdagelse i 1492 av Amerika som dannet grunnlaget for en helt ny verdensoppfattelse.

Samme året falt det siste mauriske støttepunktet i Granada i Spania. Dette var en viktig forutsetning for at Europa kunne vende blikket ut mot verden. Under teknikk og naturvitenskap kan nevnes bruken av krutt, navigasjon og kart teknikk, dissekering av menneskekroppen i forskningsøyemed.

Utover 1500-tallet oppstod humanismen som setter enkeltmenneske i sentrum og tror på alle individers egenverdi. Drivkraften bak humanismen leder fram til menneskerettserklæringen og utvikling av demokratiet. Den franske revolusjonen og den amerikanske uavhengighetserklæringen er kanskje de viktigste begivenhetene på veg mot demokrati. Den største suksessen Europa og USA har tilført verden er demokratiet. 

En av hovedgrunnene for utvikling i renessansen var den økonomiske fremgangen som gjorde at mange kunne drive med annet virke enn å skaffe det daglige brød. Utviklingen av kapitalismen gikk på mange måter hånd i hånd med menneskets framskritt. Her kan nevnes verdens første bank, Banko de Rialto, som ble åpnet i Venezia i 1587.

Verdens første børs som ble åpnet i Amsterdam i 1604. Veksten i befolkningen tok seg også kraftig opp i denne perioden. Vekst i befolkningen og vekst i økonomien henger selvsagt sammen. Men forholdet her synes jeg har vært noe undervurdert i økonomiske framskrivninger noe jeg vil peke på senere i innlegget. Hvor er så arven fra antikken og Romerriket?

Demokratiets spede begynnelse har vi fra Hellas og Romerrikets tidlige periode. Mange av dagen lover  bygger på romerretten.  Kunsten fra Hellas og senere levde den greske kunsten videre gjennom romernes kopier. Den romerske kunsten og litteraturens hensikt var i stor grad å forherlige de romerske keiserne. Legekunsten var så langt fremme i år 0 at Europas kunnskap først passerte romernes kunnskap på 1800-tallet.

Når det gjelder teknikk og arkitektur, var oppfinnelsen av sement en av de viktigste. Dette gjorde at romerne kunne bygge store buer, hvelv og kupler jamfør Pantheon, som er originalen for de fleste kuppelbygg i verden. Som for eksempel Peterskirken og senatsbygningen på Kapitol Hill i USA.

Romerne var mestere i å bygge veger og broer. En teknikk som dessverre ikke har kommet så langt nord som til Norge enda. Det er flere ting som kan nevnes, prinsippet med trykkledninger, vanntoalett, post og meldingstjeneste alla ponnyekspressen. For å avsluttet denne kommentaren må jeg hoppe over en god del å gå frem til dagens Europa. Som overskriften indikerer har jeg en følelse av at Europa har det beste bak sek seg. Det er flere tegn i tiden som tyder på dette.

Dagens europeere lever i velfungerende demokratier, nyter stor frihet og har en solid velferdsstat i ryggen. Men vi ser flere eksempler på at dette systemet rakner. Særlig land som Hellas, Italia, Spania og noen flere har store problemer. Det som kjennetegner disse landene, er lav vekst og stagnasjon i folketallet. Fødselsratene ligger mellom 1,5 og 1,8. Noe som ikke er nok til å opprettholde befolkningen på dagens nivå.

Innvandring kan bøte på noe, men forskning viser at innvandring fra ikke vestlige land er en økt byrde for landet. Hvordan har Europa havnet i denne situasjonen? Det er her jeg mener en kan se visse likhetstrekk med det som førte til Romerrikets fall. Allerede i Augustus sin keisertid (-27 til år 14) var romerne klar over at det ble født for få barn. Augustus oppmuntret med pengegaver til flere fødsler, men lik dagens europeere var romerne mer opptatt av å nyte enn å yte.

Det var også en porsjon av grådighet som gjorde at familier planla giftermål for å holde rikdommene i slekta. De ønsket ikke å ha mange barn å dele verdiene på. Et annet av mine hobbyanskuelser er at de fleste romerske menn gjorde militærtjeneste i opp til 20 år. De kunne være borte i opp til flere år om gangen. Da ble det lite tid til å betjene sine hustruer. I dagens Europa er det litt annerledes. Der er mannen stort sett hjemme mens kvinnen er ute for å realisere seg selv. Så selv om det er mange gode ordninger for å øke barnetallet, har ikke kvinner tid til dette før de passerer 30 år, og da er sjansen for å få barn redusert og antall fertile år er også redusert.

Slik som dagens Europa er preget av religionsblanding, oppløsning av normer og verdier og søken etter ny identitet, var også Romerriket på sine siste dager. Romerriket var også preget av religiøs forvirring, oppløsning av normer og nedbrytning av romernes moral.

Her hadde de noen forferdelige rollemodeller i sine gale keisere. Romerriket opplevde også store problemer med statsfinansene, fordi store grupper var fritatt fra å betale skatt. Når tilliten til et system rakner, minker også befolkningens vilje til å bidra til fellesskapet. I land som Italia og Hellas blir ca. 40 % av all verdiskaping unndratt  beskatning.

Det er sikkert flere ting som kan nevnes, men jeg antar at 75 % av dem som begynte å lese dette har hoppet av.. (og sikkert 100 % av kvinnene), så hvis noen i skal lese  slutten,  må jeg prøve å avslutte nå.

Dette er hobbyanskuelser fra meg, men det ligger noe alvor bak. Europas relative makt vil uansett minke p.g.a. sterk øking i folketallet ellers i verden. Denne utviklingen vil gå enda raskere hvis vi ikke øker barnetallet.

Japan er et godt eksempel på de som vil skje i Europa. Det har ikke hatt vekst i økonomien siden 1990. Jeg vil anta at denne stagnasjonen faller sammen med utflatning i befolkningsveksten. Japan har i dag 127 mill inbyggere. I 2050 vil de ha 95 mill. I 2050 vil de våre cirka 8 mill i Norge.

Men den norske befolkningen vil være som nå ca. 4 mill. Når man vet at innvandring fra ikke vestlige øker byrden for staten, må jeg si at jeg har visse bekymringer for de fremtidige generasjonene. Jeg startet med at renessansen  brøt ned det ensidige religiøse verdensbilde. Jeg nevnte ikke reformasjonen, men reformasjonen la grunnlag for en tilpassingsdyktig kristendom. Protestantene var nøysomme hardtarbeidende mennesker som vi stor grad har vært ryggraden i Nord-Europa og USAs økonomiske styrke.

Det Europa og Norge kan trenge er å finne tilbake til den protestantiske arbeidsmoral. I dagens Norge jobber en kvinne ca. 31 timer i uka mens mennene jobber 37 timer. Dette er selvsagt behagelig, men i møte ned konkurrentene våre, er det direkte ødeleggende. Min tro på Europa og Norge kan virke noe pessimistisk, men det som startet i Italia for 500 år siden, har ført til en fantastisk utvikling, og den arven vil Europa alltid bære med seg.