Grepa stolt hytteeier, og grepa stolt tå løypelaget

Jeg må begynne med begynnelsen. Det var en gang, for 35 år siden. En gjeng med ungdomsskoleelever dro på leirskole til et sted som het Søbekkseter.

Dit kjørte vi buss, det var ikke så veldig langt, vi hadde noen fine dager og så kjørte vi hjem igjen. Minnene er vage, men en grepa lang tur sitter i. Jeg lurte lenge på hvor vi egentlig gikk, og hvor var egentlig Søbekkseter?

Mange år senere, 20 år faktisk, bø anledningen seg til å disponere en bedriftshytte ved Godvatn. ”Ved Vassfaret”. Endelig en mulighet til å finne ut hvor jeg var på leirskole i ungdommen!

Området var flott, kjøreveien fra Oslo kort, hytta (Fjellsol) var veldig koselig – og nesten alltid ledig. Så der tilbrakte vi flere påsker, høstferier, romjul og nyttår. Ikke minst årtusenskiftet feiret vi der, og barna tegnet raketter i hytteboka.

En hake ved bedriftshytter er alt du må pakke med deg hver gang – alt fra salt til sengetøy. Kanskje var det derfor en liten, enkel annonse i Aftenposten fanget oppmerksomheten etter endt høstferie i 2001.

Drømmen om egen hytte var vakt og før året var omme hadde vi kontrakt med Hedda på ny hytte på Søbekkseter, i et område vi hadde blitt kjent med de siste årene.

I 2005 fikk også en av ungene gleden av å besøke leirskolen. Grete og Harry på leirskolen ble våre nye naboer, og Harry kunne bekrefte: Som ungdomsskoleklasse gikk vi en annen tur enn vanlig den gangen i 1977. Vi gikk til Vassfarplassen! Og naturlig nok også tilbake igjen. Dårlig bilder fra den gang vitner om at fottøyet til dels var seilstøvler.

Hvert år besøker et stort antall barn leirskolen, og får en liten smak av Hedalen og Vassfaret. Det er det all mulig grunn til å være grepa stolt av!

Hytte med nettverk attåt

Vi bygget hytte – og fikk et stort sosialt nettverk på kjøpet! Det begynte med arkitekt Jon Haug og folket på Hedda, folk vi ble kjent med i byggeprosessen og som senere har blitt en del av vårt hytteliv i Hedalen.

Butikkene i Hedalen er en sak for seg – strålende service begge steder. Èn hake bare: Det er så hyggelig å handle der at jeg prater meg helt bort, uten handleliste nytter det ikke!

En veldig viktig del av nettverket er hedalen.no. Arne har fra tid til annen utfordret meg til å skrive en kommentarartikkel, og i april 2005 skrev jeg noen ord under overskriften ”Hafjell eller Slafjell?”

Essensen i den står jeg fortsatt for: I Hedalsfjella finner du ro. Vi som har bygget hytte her, har valgt bort alpinanlegg og servicetilbud, til fordel for fred og ro og god plass.

Hytteutbyggingen er godt regulert, med fornuftige tomte- og hyttestørrelser. Hedda-hytta er dominerende som hyttemodell, en ”lavmælt” hytte. Vi er mange som setter pris på hyttelivet her og særpreget ved Hedalsfjella, det er all grunn til å være grepa stolt av Hedalsfjellet som hytteområde!

Natur og kultur
For meg er også historien og kulturhistorien viktig. På hytta har vi bokhylla full av bøker av Fønhus og bøker om Vassfaret. Det å få ta del i historien gir tilhørighet, en viktig trivselsfaktor.

I høst har jeg særlig hatt gleden av to turer i området. Førte del av høstferien gikk jeg ”skauleis til fjells”, fra Hallingby over Vikerfjell til Søbekkseter. En flott tur, i et område som også ble beskrevet over hele 14 sider i DNT’s medlemsblad i september. Like fullt gikk jeg helt alene på til dels gjengrodde stier, og koiene hadde jeg for meg selv - midt i skolens høstferie mens fjellet var på sitt flotteste. Her er et stort potensiale – med kort reisevei fra Oslo!

Et påskudd til å få med meg venninner i bokringen til fjells fikk jeg også gjennom at vi valgte å lese et par av Fønhus sine bøker, for så å gå den merkede natur- og kulturstien opp til Kvervilljuvet.

Løypelaget tar form
Tilbake til kommentaren fra 2005. Jeg ser at jeg har lagt inn noen ord til forsvar for maskinkjørte løyper. Noen av oss hadde begynt å snakke sammen, vi hadde begynt å tenke på et løypelag.

Ett år senere var løypelaget et faktum , det ble stiftet i april 2006 og på høsten fikk vi løypemaskinen i hus, bokstavelig talt. I dugnadsbygda Hedalen ble det selvsagt også bygget garasje til maskinen – hva skulle vi gjort uten den har jeg tenkt så mang en gang siden!

Snipp, snapp - - nei, eventyret er ikke ute. Hedalen Løypelag har siden oppstarten kjørt 15 tusen kilometer løype, foruten garasje og løypemaskin har vi tre snøscootere, vi har 350 medlemmer (men plass til mange flere) og planer om å bytte til ny maskin denne sesongen.

Det er klart jeg er grepa stolt av Hedalen og alle som gjør en kjempeinnsats for løypelaget!