Brannvern i heimen

LAILA LIEN
Norge hadde i 2011 det laveste antallet omkomne i brann på over 40 år, og antall boligbranner i året har en stadig nedadgående kurve. Dette er tall som virkelig verdt å glede seg over!

Men det forteller også borgerne av Norge at vi gjør noe riktig nå, og samtidig at det fortsatt er all grunn til å holde fokus på godt brannvern da verken antall omkomne i brann eller antall boligbranner, er null. For det er dit vi skal.

Årsak og virkning
Brannårsaker i boliger er mange, men fortsatt toppes statistikken av bar ild, røyking og feil bruk av og/eller feil på elektriske apparater. Når brannen først er et faktum, er det avgjørende hvordan boligen er sikret og tilrettelagt for rømning, og like avgjørende er det hvordan mennesker i bygningen opptrer etter brannen er oppdaget.

De aller fleste som omkommer i boligbrann, dør av kullosforgiftning, - altså er det i første omgang røyken som dreper.
Når vi da vet at et vanlig rom som for eksempel en stue, er overtent etter 3 -5 minutter etter at en gjenstand har tatt fyr, skjønner vi at tiden er knapp for å bringe seg selv og kanskje flere i sikkerhet.

Å unngå brann
Mye kan gjøres ved å ta en enkel sjekk av egen bolig og ikke minst, egne daglige rutiner.

- Er det innarbeidet i heimen å alltid slå av TV og PC med bryteren og ikke med fjernkontroll eller ved dvalemodus?

- Passes det på at PC, mobillader eller lignende ikke for eksempel ligger tilkoblet under dyna?

- Sørges det for at vaskemaskin, tørketrommel og oppvaskmaskin bare benyttes når det er våkne mennesker i huset?

- Er alle gamle brennbare lysmansjetter kastet, og slukkes levende lys før et rom forlates?

- Det røykes ikke på sengen eller liggende på sofaen?

- Har boligen hatt besøk av elektriker for kontroll av el-anlegget i løpet av de siste 10 årene?

- Fyres det i ovnen med ren ved og god trekk, eller brennes det søppel med liten eller ingen trekk slik at det oppstår fare for pipebrann?

- Er gass-slanger og koblinger til komfyren på kjøkkenet eller grillen på verandaen sjekket for lekkasjer eller byttet ut i år?

Og slik kan vi fortsette, men uhell med de momenter skribent har listet opp her, er blant de aller mest vanlige brannårsaker.

Brannen er et faktum
De aller fleste kjenner til VARSLE – REDDE – SLOKKE plakaten;
En bolig skal ha minst 1 røykvarsler i hver etasje, og aller helst på hvert soverom, - seriekoblet. Ved sjekk av batteri minst en gang i året og når man har vært bortreist en stund, skal man kunne være trygg på at røykvarsleren vil pipe ved røykutvikling i huset.

Men merk at barn og eldre med nedsatt hørsel gjerne ikke hører denne. For sistnevnte gruppe finnes det imidlertid andre løsninger på markedet som vibrasjon, lys og lavfrekvent signal i røykvarsleren.
En bolig skal ha minst to rømningsveger som alle som bor der skal kjenne til. Øv!

Samle gjerne familien til brannøvelse hvor dere går en runde i huset.

- Er det tilrådelig å hoppe ut av vinduet i andre etasje? Er det over 5 meter eller ulendt underlag, bør det investeres i brannstige, sele eller sklie.

- Er rømningsvegene ryddige? Husk at det gjerne blir mørkt ved brann med fare for å snuble og falle.

- Er det avtalt møteplass ute slik at ingen behøver å bekymre seg over at noen er igjen inne hvis det brenner?

- Er brannslukningsapparatet snudd på hodet og er trykket sjekket (nål på grønt) i år?

- Har man sørget for å bytte ut brannslokningsapparater som er over 10 år gamle, og er det minst ett i hver etasje? Vet alle hvordan det brukes?

- Og ,- hvor ringer vi når det brenner? 110!

Sør-Aurdal brann – og redningsvesen er stasjonert i Bagn, Begna og Hedalen og er godt utstyrt med et kompetent mannskap og slokke – og redningsutstyr. Vi har godt trente røykdykkere for innvendig innsats og stor slag kraft for begrensning og slukking av brann i bygninger og annet.

Men det er særdeles viktig at man ved brann i eget hjem er forberedt på å gjøre en innsats selv de første minuttene, da brannvesenet naturlig nok ikke er nabo med alle boliger i kommunen. Vi kommer fort når alarmen fra 110 har gått!

Derfor er det avgjørende at vi får beskjed så tidlig som mulig ved et branntilløp. Ikke nøl med å ringe, uansett omfang!

Risikogrupper
Til sist har jeg lyst til å dele noen av mine betraktninger rundt såkalte risikogrupper i boliger i brannsammenheng.

Sentrale myndigheter forteller oss at enslige eldre, ofte menn og ofte med en eller annen form for nedsatt funksjonsevne, topper den dystre statistikken over omkomne i boligbrann.

I min tidligere jobb som leder av den brannforebyggende avdelingen for Valdres, gjorde jeg meg en del betraktninger i både form av studier og regelrette hjemmebesøk hos eldre hjemmeboende.

De aller fleste av dm, og heldigvis, har et hjem med både røykvarslere, slukkeapparater, husbrannslanger og sågar trygghetsalarm og komfyrvakt.

Men det viste seg at mange ikke hørte eller forstod at – og hvorfor – røykvarsleren pep, og mange hadde ikke krefter til å løfte et slukkeapparat av veggen og langt mindre bruke det. Hvis man ikke forstår at det brenner, ja da er det heller usikkert om trygghetsalarmen blir benyttet i en slik situasjon.

Det er en kjensgjerning at vår fysiske og psykiske tilstand kan forandres over tid, kanskje også i kombinasjon med medisiner. Så mitt håp er at vi som er på besøk hos disse menneskene, har dette for øye slik at eksisterende brannverntiltak i boligen løpende vurderes opp i mot funksjonsevnen til den som bor der. Med andre ord, - den brannsikringen som var god nok når han eller hun flyttet inn i boligen, er ikke sikkert at er den rette etter at det har gått en tid.

Da er det godt å vite at det finnes mange bra brannsikringsalternativer på markedet, helt til det ypperste innen mobile slokkeanlegg.

Med ønske om en fredelig og trygg høst og førjulstid!
Laila Lien,
Brannsjef Sør-Aurdal brann – og redningsvesen