Lykken finnes, men er den morgenfugl?

BODIL ØYHUS PIHL
I livet som menneske møter vi mange ulike erfaringer. Vi høster både godt og ondt, i ulik grad. I hvor stor grad et menneske eier lykke, kan ikke måles i desiliter, kilo, kroner eller andre kjente måleenheter. Det blir en sum av følelser basert på opplevelser og egne tankerekker.

Min forstand om å eie lykke, har ikke grobunn i vitenskapen, den baseres kun på noe jeg mener å ha skjønt om meg selv så langt i mitt 32 år gamle liv.

Med bakgrunn i å finne svar på hvilke faktorer som gjør meg glad, hva som skal til for å endre en grå dag til en god dag, og hvordan mine solglimt kan speiles til andre, har jeg noen egne oppfattelser om lykke. Enkelte av gledefaktorene vil kanskje bidra til en gladere dag og lykkeligere dag også for deg? Noe som for meg blir en sannhet for lykke, baseres sannsynligvis på en placeboeffekt (forventet/ønsket virkning), som noe medisin gir placeboeffekt for andre.

Ikke tro at jeg vandrer rundt i livet i konstant lykkerus, det gjør jeg ikke! Det hender nemlig rett som det er at jeg glemmer å leve lykkelig, jeg glemmer å smile, jeg glemmer å kjenne etter hvor heldig jeg er, og jeg glemmer å være den jeg vil være. Jeg bare er. Jeg er i form av en furie! Dette skjer en rekke morgener, hverdager før barnehage, skole og jobb.

Det er nettopp denne morgenstunden jeg filosoferer over, når furien etterlates i gangen hjemme, barna er på plass i bilen og jeg sender unnskyldende ord fra førersetet til baksetet. ”Unnskyld at mamma brukte sint stemme”. Samme unnskyldningen hver gang jeg har glemt å være takknemlig over livet. Det er min skyld, jeg som har valgt feil strategi. Jeg som har lagt meg for sent og stått opp for sent. Og det slår meg at ordtaket; ”du er din egen lykkes smed” er så riktig det kan være.

Selvfølgelig, noen faktorer kan vi ikke rå over. Det vil alltid være noe vi ønsker å tilføre, endre eller fjerne fra egen hverdag og liv for å kjenne enda mer lykke. Men vi velger selv hvor tungt det skal veie, og hvor mye fokus det får. Det jeg mener å ha lært, så langt, er at vi alltid har et valg.

Snø andre helga i oktober kan oppleves tungt for oss voksne. Er vinterdekkene på? Hvem skal ut å måke? Er alt som var planlagt blitt utført? Blir noe gjemt under 20 cm snø, og vil det måtte ligge til våren? Valget er ditt og mitt; skal vi la det plage oss? Eller tenke at ”det som skjer det skjer”, og la gleden over naturens storhet, lyset, hvitfargen, stillheten, den friske luften og barnelek få råde? Jeg har valgt det siste (i dag, søndag…).

Jeg slår dermed fast at valget har vi alle. Og det er i valgets øyeblikk at hverdagslykken ligger. Velger jeg klær med farge fremfor sort/grå på dager hvor humøret er labert, vet jeg at min dag vil bli lysere. Tvinger jeg meg selv til å begynne å synge på vaskerommet, fremfor å bite tennene sammen og ergre meg over boken jeg så gjerne skulle lest, eller turen jeg gjerne skulle gått, kjenner jeg at arbeidet blir en lek og gode tanker tenkes. Velger jeg å tenke godt om menneskene jeg møter så sitter smilet løsere og jeg får smil tilbake.

Like fullt; selv om jeg forsøker å beholde en bevist holdning til min egen hverdagslykke, så skjer det igjen og igjen… Jeg lar meg tirre til en furie på morgenen.. Min forstand om lykke når tydeligvis ikke døgnet rundt, men jeg håper den våkner til liv likt med kroppen en dag..

I påvente av en snarlig løsning, så mine barn opplever en morgenblid mamma innom husets fire vegger, minner jeg meg selv til stadighet om teksten i sangen ”hverdag” av Louis Jacoby.

Med ønske om en god dag! :-) Bodil

Hverdag
Når en morragretten unge slår seg vrang og rekker tunge
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglassa veltes og geitost-maten eltes
mellom fingre som er klønete og små

Ref.: Så husk at denne dag må du ta vare på
den forsvinner mellom fingra dine nå
en gang vil du savne slitet
da er det for sent å vite;
det er du som gjør din dag og tinning grå

Når skrikinga og skrålet blir litt mer enn du kan tåle
og du kjefter på en glede og en lek
Når du har glemt å leve midt i hverdagen og strevet
og tålmodigheten din har satt sin strek

Ref.: Så husk at …

Du er kysten som de en gang seiler fra
si meg hvem er stor og hvem er liten da
Når fremtidshavet ligger som et speil
så blås din medvind inn i deres seil

Når lørda’n blir til søndag, du ber en stille bønn da
om at unga ikke våkner klokka 5
Men Vårherre kan’ke love at du skal kunne sove
når to små kommer inn med morra-klem.

Ref.: Så husk at denne dag må du ta vare på
den forsvinner mellom fingra dine nå
en gang vil du savne slitet
da er det for sent å vite;
det er du som gjør din dag og tinning grå

• Her kan du lytte til sangen.