IKT og IKS- en lokal såpeopera

MAGNE RUUD
Artiklene som har vært tilgjengelige, har satt saken i et forunderlig lys. Det hele starter ved at hedalen.no redaksjonelt gjengir åpne notater fra en arbeidsgruppe som har behandlet temaet. Grunnlaget for notatet er innhentede opplysninger fra brukerne.  

Ett medlem av gruppa fornekter egne notater, mens en annen forfekter dem.  Avisa Valdres er på villspor, for etter overskrifta å dømme, så er det hedalen.no som står for kritikken. Så kommer en kritisk nettartikkel på avisa Valdres sitt forum som blir fjernet, for deretter å bli gjeninnsatt, men først etter en etterlysning. 

Budskapet er blitt borte. til fordel for om det hele er kritikk eller ei, og hvem som kritiserer hvem.  Motivet burde være å bidra til løsninger som gjør at man får tilfredsstilt behovene, samtidig som man får mest mulig tilbake for hver investert krone. 

IKT er et vanskelig tema. Servere, plattformer, kommunikasjonsmåter, tilgjengelighet, datasikkerhet, personvern, applikasjoner, avstander, linjer, underleverandører, brukere med forskjellig behov, bakgrunn og kunnskap, – for å nevne noe. 

Jeg kjenner ikke til verken behov eller løsninger i den enkelte kommune, eller Valdres sett under ett. Jeg har heller ingen formening om kvaliteten på de tjenestene selskapet leverer, men historiske problemer skulle løses ved ett felles selskap for hele Valdres, nemlig IKT Valdres IKS. Bare navnet kan gjøre en skremt. 

Det jeg med sikkerhet vet, er at dersom IKT-løsningene ikke virker, så får dette betydelig påvirkning på effektiviteten hos den enkelte bruker og i organisasjonen som helhet.  Ingen ting er verre enn å se på en skjerm som ikke vil lystre. Da sprer frustrasjonen seg fort, tida raser av gårde, og timene må noteres i rubrikken for ineffektivitet. 

Hele samfunnet er avhengig av effektive kommunikasjons- og dataløsninger. Valdres-kommunene har hver især store utfordringer på flere felt, ikke bare IKT. Hva er da den politiske løsningen? Jo, etablering av en eller annen samarbeidsform, gjerne et IKS, på utsiden av den kommunale forvaltningen, med egne styringsorganer, men fortsatt med sterke bindinger til kommunale bevilgninger. Styret rekrutteres om oftest blant politikere, uten særlig profesjonalitet på verken fagfeltet eller styringssystemer, og hvor vervet oppfattes mer som ære enn plikt. 

Går ting galt, ropes det på undersøkelser og gransking. Hvem er det som undersøker og gransker? Jo, som oftest er det politikere og byråkrater, kolleger av styremedlemmene, som uten særlig kompetanse, verken på fagfeltet, eller om prinsippene om armlengdes avstand til den eller de som skal granskes. 

Jeg er ingen tilhenger av utsetting (outsourcing) av tjenester i enhver forstand, men flere spesialområder er svært godt egnet til den slags, og IKT er ett av dem. 

Få organisasjoner har egne dataavdelinger, og tjenesteleverandører finnes derfor i hopetall. Selv i Valdres finnes virksomheter som med høy grad av service og kompetanse betjener markedet, et marked som består av alt fra enkeltmannsvirksomheter og opp til store og kompliserte organisasjoner. 

Skal slike servicevirksomheter overleve, så er servicegrad, kvalitet, nærhet og pris helt avgjørende. Hele forretningsverdenen er basert på at skal jeg lykkes, så må jeg prestere.  

I forhold til IKT-tjenester er som oftest prisingen basert på en fast, men lav godtgjørelse for beredskap og standardprosedyrer som skal logges. Tjenester utenom dette blir honorert etter fastsatte satser, enten etter tidsforbruk, eller pr enhet. 

Dette har sin klare fordel, fordi da må kjøperen stille seg spørsmålet: Er dette så viktig at jeg er villig til å betale for det? Samtidig er det en leverandør som venter på å få solgt. Saken løses dermed i krysningspunktet mellom nytte og kostnad. 

Er derimot alle tjenestene bakt inn i en altomfattende klumpsum, så vil kjøperen ikke ha noe følelse for å begrense kostnaden, og leverandøren har heller ingen incitament for å levere. 

Å satse på egne medarbeidere kan fort føre til at man får en stat i staten, hvor alt innen fagfeltet blir trenert, vanskeliggjort, og ledelsen sitter tilbake kunnskapløse, maktesløse og med minimal påvirkning. Eksemplifisering fra andre fagområder kan nevnes: Flygeledere, heismontører og sikkerhetskorpset i Nordsjøen. Fellesnevneren er avhengighet! Monopolisme fungerer som oftest svært dårlig for andre enn monopolisten. 

Er det på dette nivået man befinner seg i IKT-verdenen i det offentlige Valdres i dag?