Bolyst i Sør-Aurdal

Jørn Damslora er tilsatt i 70 % stilling for å lede et treårig bolystprosjekt Bagn idrettslag har fått midler til å gjennomføre.

Et viktig mål i distrikts- og regionalpolitikken er at alle skal ha reell frihet til å bosette seg der de vil. Et virkemiddel for å få til dette er å skape attraktive lokalsamfunn.

Hva har Bagn og andre bygder i Sør-Aurdal som gjør dem til attraktive lokalsamfunn?

– Det at Sør-Aurdal i løpet av få år har fått støtte til to utviklingsprosjekter, viser at bygdene våre ikke er vurdert til attraktive lokalsamfunn av storsamfunnet. Dette synet bygger bl.a. på befolkningsstatistikk, utdanningsnivå og inntektsnivå.  

Hva mener du bygdene kan bli bedre på slik at flere blir boende her og flere vil flytte hit?

– Bygdene kan med fordel bli mye flinkere på samhandling, både internt og bygdene i mellom. Hva Sør-Aurdal framstår som for en potensiell innflytter, er summen av alle sør-aurdøler sin innsats. For min del er det betenkelig at man stadig hører at det er vanskelig å finne folk til diverse verv, samtidig som det i 2011 oppsto fire nye lag og foreninger i kommunen (ifølge kulturmiddelsøknader), uten at jeg har registrert at noen forening ble borte. Sør-aurdøler må bli mye flinkere til å sortere hva vi skal ha og ikke minst hvorfor vi skal ha dette.

Hvem er de potensielle innflytterne du tror det er størst sjanse for vil flytte til kommunen vår?

– Det er lettest å få de som allerede har et forhold til kommunen, til å bosette seg her. I denne gruppen plasserer jeg den oppvoksende generasjon, utflyttende sør-aurdøler, tvangsplasserte asylsøkere og hytteeiere. Jeg tenker at fokuset nå må være å få de som bor i Sør-Aurdal, til å bli. Med en gjennomsnittlig nedgang på 19 innbyggere hvert år de siste 40 årene vil en reduksjon i nedgangen være det første realistiske målet. 

Hvordan mener du de fastboende kan samhandle med hyttefolket som har sitt andre hjem i kommunen vår?

– I mitt hode er det to bygder i Sør-Aurdal. Det er bygden vi lever i og bygden vi lever av. Slik jeg ser det, har ikke lokalsamfunnene i Sør-Aurdal mulighet til å overleve før vi skjønner at vi lever av hyttefolket.

Hver enkelt sør-aurdøl bør tenke gjennom hvordan vedkommendes innsats påvirker Sør-Aurdal som hyttekommune. Lag og foreninger må finne ut hvordan de kan tilrettelegge for hyttefolket og ikke minst hvordan vi kan dra nytte av disse beboerne. Næringslivet må bli en pådriver i å gjøre oss andre bevisste på hyttene sin betydning i kommunen.

Lag og foreninger som jeg kommer til å jobbe mest med, må stille seg spørsmål om hvilke stier vi velger å skilte, og hvorfor vi velger nettopp disse, hvor skal vi plassere anleggene i framtiden, hvilke kulturminner vi bør satse på, hvilke datoer vi velger å legge arrangement til osv.

Hver enkelt av oss må rett og slett bli flinkere til å tenke på hvem vi lever av. De fleste bønder er veldig klare på at de må stelle godt med og tilrettelegge for husdyrene sine, for det er de som gir inntekt. Jeg håper vi som lokalsamfunn blir like bevisste på hvem vi må stelle godt med.

Tenk deg at du får 30 sekunder til å holde en appell for kommunestyret i Sør-Aurdal. Hva vil du si da?

Skulle jeg måtte si noe, blir det tre ting:

1. Ta tak i den 150 år gamle bygdestriden. Det er i fredstid det bygges tillit mellom parter. Det er ingen konflikter som løses ved fornektelse.

2. Løft blikket og se på de store samfunnsendringene. Se for dere hvordan Norge er om 20–30 år, og la denne virkelighetsoppfatningen bli rådende for dagens avgjørelser.

3. Drøft de viktige tingene. Et eksempel:

Alle ser ut til å være enige i at det skal satses på barn og unge, men det er ingen diskusjon rundt hva satsing på barn og unge består av. Barn trenger bl.a. søvn, tid med de nærmeste, sunne måltider, frisk luft og passe store mentale utfordringer.

 

I dag rives barna hjem av stressende foreldre som må kaste i seg selv og barna noe å spise, før hele husstanden må stresse seg ut på en av aktivitetene de 30-40 forskjellige lagene har på et tidspunkt midt mellom skoleslutt og sengetid. Er dette sammenfallende med satsing på barn og unge? 

 

Ønsker man eksempel på en annen viktig debatt som ikke skaper engasjement, kan man lese her. Det er betenkelig at diskusjonen rundt antall skoler skal skape et enormt engasjement, mens det tydeligvis ikke er noen som ønsker å diskutere innholdet i skolen.

Padling i Åsli