Sist oppdatert:
14.09.2012 20:22 |
Høsten – tid for matauke
OLAF ØDEGAARD
Årstidene
i vårt land gjør at tida går fort, og at mange av oss ikke har tid til å
kjede seg. Vi
må hele tida se framover og forberede oss og planlegge neste årstid.
Høsten som vi nå er inne i, er tida vi må bruke til å forberede
vinteren, d.v.s. sørge for at vi har mat hele den tida jorda vår er
dekket med snø. Dette gjelder både dyr og mennesker! Men både dyr og
mennesker er forskjellige. Noen av oss har instinktet i oss at vi må
samle mat for vinteren, mens andre er vant til å få maten servert fra
dag til dag.
Jeg har tenkt å komme
inn på en type matauke som er bedrevet i Hedalen og Hedalsfjella gjennom
alle tider. Bærplukking er en aktivitet de fleste av oss har vært med
på.
Den
bæra det finnes mest av i Hedalsskoga er nok vaccinium myrtillus, eller
blåbær som vi kaller den her i distriktet. Før i tida hadde nok blåbæra
mye å si for matauken. Syltetøy og saft var en viktig del av
matbeholdningen. I min barndom åt vi blåbær mest fordi det var godt,
uten den ringeste mistanke om at det var sunt! At blåbæra inneholder
masse antioksidanter som gjør at vi ved å spise denne fantastiske
helsebringende vitaminbomba, får bedre syn og forbygger det meste av
sykdommer! Blåbærpannekaker er en delikatesse som gjør det til en fest å
spise seg sunn og frisk. Hell passende med pannekakerøre i panna, strø
nyplukkede blåbær oppå, sving panna i ei fin bue slik at pannekaka
lander med blåbæra ned (ikke på golvet men oppi panna selvsagt), og vips
så har vi en fryd for ganen foran oss.
Rubus
chamaemorus, eller mølte som vi sier her i Hedalen, er «fjellets gull»
og er nok den gjeveste bæra for mange. Mølta er nok, når alt kommer til
alt den sunneste bæra, på grunn av at en pådrar seg en kjempe kondisjon
under plukkinga! Kampen om mølta kan ellers føre til bitre feider. Mange
har sine spesielle myrer som selvsagt ingen andre veit om. Skulle det
mot all formodning komme uvedkommende på myra, ja da er kampen i gang!
Til og med ljå og rive er blitt tatt i bruk i møltplukkinga. Det er
riktig nok lenge siden det skjedde, men det forkom i min barndom. Det
viktigste var jo at «andre» ikke fikk forsyne seg! Denne griskheten
medførte at det i mange år var forbudt ved lov, å plukke kart. I
Nord-Norge er det grunneiernes eksklusive rett å høste mølta. I
Sør-Norge er det jo fritt fram for alle å høste av dette «gullet». Å
plukke en neva full med mølter og innta mens en er på tur i fjellet, gir
både godt humør og masse energi. Sammen med juleribba er jo møltekremen
et nødvendig innslag for å gjøre julemiddagen tradisjonell og
fullkommen!
Vaccinium vitis-idaea
er en liten rød kule som dukker opp blant grønne blader i skogen. Den
blir også kalt tyttebær. Store mengder av denne bæra (egentlig en frukt)
har blitt høstet i Hedalen og nærområdene opp gjennom tidene. Denne bæra
er lita, og vokser ikke på langt nær så fort i spannet som mølte. Men
det er mye mer å ta av! Tyttebær hører selvsagt med til kjøtt av vilt,
enten i form av syltetøy eller rørt. Trollkrem som dessert er en
nytelse, og lages jo av tyttebær. Også denne bæra er proppfull av
vitaminer!
Empetrum nigrum, ofte
omtalt ved navnet krekling, er et bær (steinfrukt!) som nok ikke er satt
så stor pris på som de andre nevnte bæra. Men hvis alle var klar over
hvilken effekt denne vesle blåsvarte bæra har, så ville nok alle tuer
med krekling blitt snauplukka om sommeren! Krekling er i seg sjøl et
effektivt konserveringsmiddel. Dette kan vi se på f.eks rype og rein. De
spiser mye krekling som igjen medfører at kjøttet av både rype og rein
har adskillig lengre holdbarhetstid enn annet kjøtt. Min teori er
dermed, at de som spiser mye krekling, holder seg unge og friske mye
lengre enn de som ikke har oppdaget denne ungdomskilden!
Mange slags
vitamintabletter med alle disse forskjellige bæra som hovedingrediens,
blir solgt i dyre dommer med lovnad om godt og langt liv. Hver vinter
ligger store resurser og blir ødelagt under snøen. Kanskje flere av oss
skulle ta seg en bærtur som gir bedre kondisjon, frisk luft, og en sunn
nytelse på matbordet.
God bærtur! |