Vil etablere Hedalsengene veglag

Helt fra 1920-tallet ble det gjort forsøk på å få til kanalisering av Hedalselva som snodde seg gjennom de rundt 50 landbrukseiendommene på Hedalsengene. Bakgrunnen var flommer som førte til oversvømmelser og problemer for blant annet innhøsting av fôr.

På 1970-tallet ble det tatt kontakt med landbrukshøgskolen på Ås, og tre studenter skrev hovedfagsoppgaver knyttet til ulike utfordringer i området. Mange møter måtte til før utbyggingsplaner ble satt ut i livet i 1980, og det tok hele tre år å bygge hovedkanal for elva med tilhørende sidekanaler, to bruer og en veg mellom hovedvegen og vegen på Hedalsengene. Prosjektet ble finansiert av NVE, Landbruksdepartementet og Sør-Aurdal kommune. En viktig forutsetning for støtte var at det ble etablert et grunneierlag.

Mens utbyggingen pågikk, snudde landbrukspolitikken 180 grader. Tilskuddordning til nydyrkning krympet inn. Dermed ble det færre nydyrkningsprosjekter enn mange hadde sett for seg.

Nye behov
På den ene sida av elva går det en veg som ble bygget i forbindelse med kanaliseringa. Den er viktig for jord- og skogbrukseiendommene. Flere utfordringer gjør at behovet for å få etablert et veglag melder seg. Store deler av den 4,5 kilometer lange strekningen mellom bruene er preget av gjengroing. Vegen trenger både skraping og mer grus, og flomvann fra den ene av sidekanalene fører til behov for større rør der kanalen krysser vegen.

– Så lite skog vil vi ha langs vegkanten, sier Martin G. Bakke, og viser fram en vegstrekning som er ryddet.

Friluftsområde
Nils Garli er én av grunneierne på Hedalsengene. Han ser også behov for å få til et veglag og opprusting av vegen, men peker også på at Hedalsengene er et flott område for dem som ønsker å røre på seg. Her er det et rikt dyre- og fugleliv, og turgåere møter langt sjeldnere motorkjøretøyer her enn på hovedvegen.

Selv den som sykler, må holde stø kurs for ikke å få juling av kvister.

Innkaller til møte
– Det er ikke behov for et grunneierlag, men et veglag, sier Martin G. Bakke som var sentral i det store prosjektet som ble gjennomført tidlig på 1980-tallet. Sammen med Nils Garli prøver han å få til et møte der flest mulig grunneiere er representert.

Skobrukssjef Haglund minner om at organisering er en forutsetning dersom offentlige midler skal kunne deles ut til slike vegstrekninger. Sør-Aurdal er forresten den kommunen i Oppland som har mest skogsbilveger, hele 800 km.

Martin G. Bakke og Nils Garli.