En helt vanlig helg i Bergen?

ERIK TUVENG

02.00, Nesbyen. Sammen med min kone/korpskollega Renate, og korpskollega og nabo Guttorm. Vi venter på nattoget til Bergen. Trøtte og slitne etter en lang øvelse og generalprøve. Vi setter oss til rette i kupeen og faller delvis til ro, og i en slags søvn. Spenning er til å ta å føle på. Ikke den beste oppladningen til den største musikalske opplevelsen dette året. Kanskje den største noensinne?

Vi ankommer Bergen klokken 07.00. Ikke akkurat i kjempeform og utvilt, men vi sleper koffert og instrument til hotellet. Der får vi i oss en skikkelig frokost og fyller opp energilagrene. Deretter vandrer vi gjennom byen blant mennesker på vei til jobb. Fløibanen er målet. Vi skal slappe av og lade opp i rolig tempo. Solen sniker seg sakte opp bak fjellene, og endelig oppe på toppen, kan vi nyte utsikten og solen. Vestlandsbyen viser seg fra sitt aller beste, og jeg tolker det som et tegn på at noe stort er på gang. 

En tur innom Grieghallen setter fart i kroppen. Kan kjenne litt på spenningen og nervene som ligger tykt utenpå musikere som allerede er i gang med sin konkurranse. Selv er jeg fortsatt trøtt, og ikke i konkurransemodus ennå. Jeg vil tilbake på hotellet for å sove litt. Må lade opp til øvelsen i kveld.

Vi møter resten av Fagernes Musikkorps som har ankommet med buss. Her er det masse energi, og humøret er på topp. Forventningene er store til denne helgen i Bergen.

Kveldens øvelse, og siste finpuss av form vitner om at vi er på rett kurs. Dirigent John Philip Hannevik smiler og koser seg gjennom første gjennomkjøring. Den aller beste så langt. Kun litt småpirk. Men masse psykologi. Han gjentar stadig hvor gode vi er, at vi må ta med godfølelsen på scenen i morgen. Huske pust og lave skuldre. Det er deilig med en bekreftelse på at vi har truffet formen. Kvelden blir kort, og en god natts søvn gjør at man er opplagt og klar dagen etter.

Korpset møtes til frokost. Spenningen er mer synbar nå. Medlemmene er på vei inn i ei boble, som først skal sprekke etter at vi er ferdigspilt, klokken 14.30. Det er samling på øvelsesrommet, aller siste sjekk av stykket, instrumentvedlikehold og oppvarming. Spennende. Formen er der, og vi motiverer hverandre til dyst. Sammen går vi ned til Grieghallen.

Nå kommer nervene snikende. Stadig flere er inne i bobla si, men humøret er fortsatt oppe. Vi blir registrert inn, mer venting, så videre inn i oppvarmingslokalet. 10 minutter igjen til vi skal på scenen. Alt er på plass. Det vi ikke har i orden nå, får vi ikke gjort noe med. Nå må vi bare stole på oss selv, og holde konsentrasjon og fokus i 12 minutter. Publikum sitter og venter, salen er full. Ryktene om at FMK er i kjempeform har spredd seg i Grieghallen.

Korpset sitter klart. Nervøse, men oppmuntrende smil sendes rundt, dirigenten kommer inn etter introduksjonen fra konferansieren. Full skjerping, stille som i graven. FIRESTORM!! Salen fylles av en massiv og energisk start. Alt sitter som det skal. Vi er i gang. Tryggheten og selvtilliten øker for hver takt. Dette går bra. Alt vi har terpet på i ukevis sitter. Vi smiler og koser oss i de få pausene vi har underveis, senker skuldrene gang på gang og puster. Puster masse. Dette er slitsomt.

Full konsentrasjon hos alle sammen

Gjennom de rolige partiene i stykket, slutten nærmer seg. Det bygger seg opp hele veien, tempoet øker, hjerteslagene øker, troen på noe stort øker. Siste tone. Lang, kraftfull, klangfull og sterk. Fagernes Musikkorps viser muskler. Energisk slutt, og umiddelbar respons fra salen. Spontane utbrudd og rop. Klapping, ja faktisk stående applaus. Til og med dommerne på bakerste rad står og klapper. Noen gråter til og med. Det her er gøy. Latter, smil og enorm lettelse innad i korpset. Vi nyter øyeblikket i rampelyset. Dette er det vi jobber hardt for hver dag. Så vi bare må nyte det. Vi har levert. Presist, kontant, rett på målet og uten omveier!!

Ut av salen. Klapp på skuldre, koser, pur glede og lykke. Vi har brukt våre 12 minutter i Grieghallen optimalt. Det tikker inn meldinger fra venner og kjente land og strand rundt som har fulgt oss direkte på nett-tv.

Feiringen er i gang. Foajeen i Grieghallen er full. Korpsbildet skal tas, og det blir et bilde med 32 stolte musikanter og dirigent.

Så starter ventingen, bobla har sprukket. Nå er det bare et tomt vakuum igjen. Festkonsert og premieutdeling starter ikke før klokken 21.00. 6 timer til. Vi sirkulerer rundt i lokalet. Skryter av oss selv. Prater med kjente og ukjente, alle med samme interesse. Lykkeønskninger til de som skal på scene. Supre tilbakemeldinger fra de som har hørt på oss.

Så til hotellet med instrument, slappe av i noen minutter. Og det er ikke lett. Adrenalinet har tatt styringen, og vil ikke slippe taket. Spise, drikke og restitusjon prater de mye om i toppidrettsmiljøet. Og det er viktig for oss også kjenner jeg. Man trenger overskudd for å takle denne påkjenningen.

Kvelden kommer, og alle er igjen samlet i Grieghallen. The Cory Band fra Wales skal spille på festkonserten. Nummer 1 på verdensrankingen for brassband. Fagernes var nummer 676 før konkurransen i dag. Men når jeg sitter i salen og hører Cory, føler jeg at det er motsatt. Vi er best i verden. Med all respekt å melde: Bli ferdig, og sett i gang med premieutdelingen. Først klokken 22.10 blir deltagerne fra vår divisjon kalt ned på scenen. 15 spente representanter for sine respektive korps.

Spenning. Solistprisen: Flygelhorn i Lismarka/Mesnali. Våre konkurrenter og venner fra Lillehammer. Dette blir tøft. Gruppeprisen: Trombonegruppa i Fagernes Musikkorps. Vår representant Ingvild, som selv spiller i trombonegruppa hyler ut. Håpet stiger. Sisteplass blir annonsert først, deretter blir korpsene ropt opp i stigende rekkefølge. Vi håper på topp 5 plassering. 10. plassen blir ropt opp, pulsen øker. Fortsatt ikke oss. 6. plass, heller ikke oss. Jubelen stiger for hvert korps som blir ropt opp. 5. plass 4. plass.  JAAAAAAAA, vi er på pallen!

Der er vi sammen med Lismarka/Mesnali, som dirigeres av vår egen dirigent Morten Fagerjord. Og Flora- Bremanger fra Sogn og Fjordane. 3. plass: Lismarka! Jubelen går i taket. Pulsen er høyere nå, enn under de verste bombingene i Firestormstykket. AND THE WINNER IS: FFFFFF, verdens lengste F. Flora-Bremanger! 96 poeng. Vi blir nummer 2 med 95.

Fantastisk. Lettelse, stolthet, tårer, latter og vill jubel. Gratulerer til Sogningene. De må ha vært kjempegode i dag. For det å slå Fagernes etter dagens prestasjon krever sitt. Vi møtes igjen i 3. divisjon. Begge korps rykket opp.

Ingvild Vidste fra trombonegruppa skjønner at det har blitt gruppepris

Så, etter en lang og innholdsrik dag, er det endelig klart for å feire seg selv. FMK møtes til felles middag klokken 23.00, fint folk spiser sent. Her er det takketaler, selvskryt, fleiping og moro. Trombonegruppa vår blir hyllet opp i skyene, korpset hyller seg selv opp i skyene. Dommerkommentarer blir nøye studert. Her var det ikke mye å sette fingeren på. Bortsett fra at den ene dommeren fra Skottland hadde skrevet øverst: Firestorm?? 4th division!? Mulig han trodde det var for tøft for oss, men i kommentarene står det WELL DONEJ. Festen fortsetter ut i de sene nattetimer, men siste ukers oppkjøring setter litt preg på det hele. Alle er slitne.

Solen kryper igjen opp over fjellene som omkranser denne byen, og en etter en kommer utslitt, men med smil om munnen til siste frokost med gjengen for denne gang. Det blir en lang buss eller togtur hjem til Valdres. Hvorfor alt dette maset for 12 minutters fremførelse? Jo, mestringsfølelsen og fellesskapet.

For min del, og mange andre med meg, er dette den største musikalske opplevelsen noensinne. Å kunne få 32 amatører, med musikk som hobby til å levere det her, er bare fantastisk. Valdres er kjent for sin vakre og tøffe natur. Nå må vi også bli kjent for vår vakre og tøffe musikk. Brassklangen ljomer i hele dalføret fra Sør Aurdal til Vang. Jeg oppfordrer herved hele dalen til å stille opp. Plutselig har vi en konsert nær deg!!

Så tusen takk hele FMK gjengen, med dirigenter, sponsorer og støttespillere og tålmodige familiemedlemmer. Sammen er vi krutt.

PS: Torsdag er vi i gang med neste prosjekt. Grenland Internasjonale Brass Festival. Full skjerpings!

Stolt musikkhilsen fra

Erik S. Tuveng

1. baryton Fagernes Musikkorps.