Sør-Aurdal kommune sin bruk av penger

JØRN DAMSLORA
Jeg er utfordret av redaktøren til å mene noe om idrettshall på Bagn. Nå mener jeg noe om det meste, og er ofte ikke redd for å si det høyt, så en kommentar lar seg gjøre. Nå mener ikke jeg så sterkt i forhold til hvordan en idrettshall bør se ut, jeg er faktisk ikke engang sikker på om idrettshall er det rette i forhold til en helhetsvurdering av behovet. Det som opptar meg mest er at kommunen bruker de pengene som må brukes så fornuftig som mulig i et langsiktig perspektiv. Når man ser hvordan kommunen misbrukte diverse antall millioner på A og B blokka på SAUS, så føler jeg meg ikke trygg. (For uinnvidde kan jeg meddele vannlekkasjer året etter kommunal garanti for flate tak)

Norconsult har beregnet renoveringskostnadene av C-blokka (gymsalen og svømmehallen) til 16 millioner. Dette anslaget betinger at reisverket er intakt. Dersom reisverket ikke kan brukes, blir renoveringen mye dyrere. Norconsult har beregnet et nytt bygg til 24 millioner. Ved å gamble på at reisverket ikke er skadet, kan Sør-Aurdal kommune spare 8 millioner. Det man vinner i tillegg til 8 millioner, er et bygg som ikke holder dagens krav. I tillegg til å være for lite har vi et bygg som kostes på litt penger hver gang Begna er stor. Når det kommer flom, blir kostnadene store, for hele maskineriet til svømmebassenget ligger under bassenget. Jeg setter meg ned og gråter om kommunen bruker skattepengene våre så kortsiktig at de restaurerer et bygg som ligger under vannspeilet på en vårstor Begna. I et 30-40 års perspektiv vil de 8 millionene man kan spare om reisverket er intakt gå med til vedlikehold mange ganger.

Fossvangbygget var meget moderne da det ble åpnet i 1949. Tiden har løpt fra bygget. Jeg ser at noen ivrer for det billigste vedlikeholdsalternativet som er å rive 2 og 3 etasje. Dette er kostnadsberegnet til  7 millioner. Uten at jeg mer enn en hobbysnekker er jeg sikker på at man kan få et mer brukervennlig nytt bygg som tilsvarer 1. etg på Fossvang for mindre en 7 mill.

Slik jeg ser det, kan kommunen komme unna problematikken for en minstesum på 23 millioner. Da sitter vi med to flomutsatte bygg som ikke holder brukskravene i dag. Heldigvis har kommunestyret kommet fram til at vi ikke har råd til å misbruke 23 millioner.

Da blir spørsmålet hva vi skal bygge i stedet. Her er det mange alternativ. For meg er det viktigste at sparefantene i kommunen ikke vinner fram med at vi skal spare mest mulig i investeringen slik at driftskostnadene blir unødvendig store. I en fase der man bygger nytt vil kommunen kunne hente inn støtte til deler av kostnadene, mens slikt er helt umulig når det kommer til driftskostnader. Bruker kommunen 1 mill. ekstra på energisparende tiltak i byggingen slik at de sparer 50.000 i driftskostnader pr. år, så vil kommunen i løpet av 30 år spare 1,5 millioner. I tillegg er det stor sjanse for at tippemidler, ENØK-tilskudd og andre tilskuddsordninger bidrar med inntil 1/3 av denne ekstra millionen i byggeåret, mens driftskostnadene vil ligge på kommunen i all framtid.     

Jeg håper vi får en prosess der folk kommer med konstruktive innspill slik at vi kan føle oss sikre på at vi får mest mulig igjen for de kommunale kronene som brukes. Jeg rister bare oppgitt på hodet over de som mener vi ikke har råd til en idrettshall, når vi ikke vet om det er idrettshall vi vil bygge og hvor mye det vil koste og ikke minst hvor mye av kostnaden som er kommunale kroner. Det jeg er helt sikker på, er at vi ikke har råd til å bruke 23 millioner på å restaurere to utrangerte bygg slik at alle som bruker byggene kan gå rundt som Valdresbyggkarene og riste på hodet over kommunal byggepolitikk, der man driter i flomsoner og snømengder. I et 30-40 års perspektiv er kanskje billigst dyrest.