Det var en gang en liten pike som het Olea Hansdatter Brager

Olea Hansdt. vokste opp i Hedalen sammen med sin mor som aldri giftet seg. Da Olea Hansdt ble voksen, var hun budeie på en gård i Hedalen. Hun var som ungdom flest, ble forelsket i en gutt. Hun ble gravid, men barnet døde før det var fullgått.

Den stakkars budeia visste ikke hvor hun skulle gjøre av fostret, så hun la det på fjøstrevet. En dag var det en gutt på gården som fant fostret, og det ble slått alarm. De mente at jenta hadde drept fostret, så hun måtte straffes.

Retten var veldig streng den gangen, og jenta fikk 10 år i Kristiania tukthus. Hun ble sendt av garde. Hun gikk og gikk og kom fram til Kristiania lille julaften 1848. Der måtte hun være snill og flink til å arbeide. Hun ble satt til å sy og reparere alt tøyet som skulle brukes.  I 1849 kom hennes moster fra Hedalen og fortalte at Oleas mor Anne Halsteinsdt var død. (Eller kanskje hun utvandret da ingen fant henne igjen?) Skiftet etter Anne Halstensdatter ble holdt i 1874.

Olea Hansdt oppførte seg bra i Tukthuset og ble sluppet ut igjen i februar 1858 etter 9 år og 2 måneder. Hun ble værende i Kristiania som sydame. 

I Tukthuset hadde hun truffet en mann, Ole Pedersen fra Vaalødegaarden i Stange på Hedemarken, og det ble et forhold mellom dem. Hun besøkte Ole Pedersen etterat hun kom ut fra Tukthuset. Så oppdaget Olea at hun var blitt gravid og de bestemte seg for at barnet skulle fødes på Rikshospitalet. Olea fødte en pike på Rikshospitalet den 30. mai1859, og døpt der den 13. juni. Hun fikk navnet Helene Olsdtatter. Hennes faddere var: Olava Andersdatter og pige Eline Andersdatter. Olea fortsatte som sydame og brødfødde seg selv og barnet. 

Ole Pedersen, far til Helene sonet en dom på 7 år for tyveri. Olea hadde sikkert lovet Ole å vente til han kom ut, men slik gikk det ikke, han døde av lungebetennelse 6. august 1861 på Akershus. Nå bestemte Olea seg for å flytte tilbake til Hedalen. Ved folketellinga 1865 bor Olea og Helene i Brakadokka.

Olea fortsatte som sydame i Hedalen og Helene var med henne hver dag. Olea Hansdt døde som legdekone i Hardhaug 15. mai 1881. Aner til Ole Pedersen Vaalødegaarden, døpt 01.08.1802 og død 06.08.1861. 

Christian N Ringnes forteller i Bondeslekter i Stange at Gjøas besteforeldre skal ha vært handelsfolk på det gamle Hamar. Da Hamar ble brent og ødelagt, flyttet de til Stange, hvor de kjøpte en liten gård. Disse stamfedrene var katolikker, men gikk over til Luthers lære. Gjøas mann, Kristoffer Halvorsen 1731–1793 var fra Nøkleby.

I ufredstid ble han utkommandert til Slesvig – Holstein hvor han lå i garnison i 6 år, og i den tid benyttet han fritiden til annet arbeid, hvorved han tjente seg en formue på 600 rdr. Christian Ringnes forteller at Kristoffer Halvorsen, av sine kamerater kjøpte en del av de utleverte poteter, så at han ved hjemkomsten til Stange hadde med seg 2 skjepper poteter, som han plantet i hagejord, Dette måtte være i 1763 da han kjøpte Vaaleødegaarden, og dette var kanskje de første poteter som ble satt på Stange.

Kristoffer Halvorsen (Nøkleby ) døpt 13.01.1731- 29.03.1793, først gift med Pernille Olsdatter 1727 – 1774 2. gang gift med Gjøa Olsdatter Store Lundgård døpt11.10.1744 – 07.02.1828. Barn: Peder Kristoffersen døpt 19.02.1775 – 08.02.1847 gift med Berte Olsdatter Refsdal Trysil døpt 28.01.1776. 

Deres 3. barn: Ole Pedersen Vaaleødegaarden døpt 01.08.1802 – 06.08.1861. Ole var far til Helene Olsdatter Brager, hun ble gift i Hedalen med Erik Arnesen Tæjerud, Amundsplass 1858–1932.

Erik Arnesen kjøpte Hardhaug i 1884 og tok navnet Hardhaug og bodde der med kone og 9 barn, og gården er fremdeles i slektens eie. 

Helene Hardhaug og Kari Brenden var gudfryktige kvinner som hadde en bønneplass ved en stein i skogkanten mellom Hallom og Hardhaug. Der møttes de hver dag, kanskje var det når de lokket kuene til skogs om morgenen.