Takker for livet

Per Harald Grøv fra Hedalen hadde i 2012 vært yrkesaktiv i 45 år uten å ha hatt en eneste sykefraværsdag. Så kom beskjeden om at han hadde fått kreft.

I november merket han at det var noe som ikke var som det skulle inne i munnen og tok seg en tur til fastlege Halleby. Det doktoren fant, gjorde at Per Harald ble sendt til Gjøvik sykehus dagen etter. Her fikk han beskjed om at en svulst, som var 6 cm i diameter, kunne være noe alvorlig. Ei uke seinere kom bekreftelsen: Det var funnet kreftceller i kulen, og han ble henvist til Rikshospitalet.

Omfattende forberedelser
Like før jul møtte han til CT-undersøkelse og sjekk av blant annet tannstatus, lunger og ører. – Det gode var at det ikke ble funnet noen spredning, forteller Per Harald.

3. januar gikk veien til Radiumhospitalet. Her ble det gjennomført en pet-undersøkelse som har som mål å finne nøyaktiv utbredelse av kreftcellene. 5–6 kreftspesialister bestemte behandling, og en person jobbet i hele 50 timer med å detaljplanlegge det som nå skulle settes ut i livet.

I god form
Grøv hadde fått beskjed om at han gjerne måtte fete seg opp før han kom til behandling, og at han kunne trene som normalt. – Kreften hadde ikke gjort meg syk, og heldigvis lå den sånn til at jeg oppdaget at noe var galt.

I kjelleren
21. januar startet han på strålebehandlingen. Over en periode på seks uker lå han 34 ganger fastspent i en maske i en maskin og fikk stråling i til sammen 680 minutter. I tillegg ble det gitt fem cellegiftbehandlinger.

– Til å begynne med kunne jeg bo på sykehotellet, men etter hvert sendte den tøffe behandlingen meg mer og mer i kjelleren, og jeg ble innlagt på sykehuset.

Strålingen gjorde at smakssansen forsvant, og kvalme, sårhet i munn og hals skapte problemer for næringsinntak. En sonde ble derfor lagt inn gjennom nese og ned i magen. Gjennom denne fikk han næringen han kunne få i seg.

Klar til strålebehandling

Etter seks uker ble Grøv, åtte kilo lettere enn før behandlingen startet, overført til Ringerike sykehus, der han var innlagt ei uke. Like før påske var han hjemme igjen i Hedalen.

Frisk
– Jeg har kommet meg fort, og 3. påskedag begynte jeg i full jobb. Sist uke møtte jeg til nye undersøkelser, og onsdag fikk jeg en svært god beskjed av professoren som har hatt hovedansvaret for behandlingsopplegget mitt: – Du er frisk, Per Harald, og du kan leve som normalt!

Takker for all hjelp og støtte
– Fra første dag har jeg opplevd å bli tatt godt vare på, både medisinskfaglig og menneskelig, av det offentlige helsevesenet. Vi er heldige som bor i et land der vi kan få så god hjelp. Venner og familie har også stilt opp, og jeg er takknemlig for all den forbønn som har omgitt meg i den tøffe tiden jeg har vært gjennom.

Per Harald forteller om en behandling som var så tøff at han til tider tvilte på om han ville komme gjennom den. Nå ser han fram til å komme i gang igjen med vanlig arbeid og fritidsaktiviteter, og at et bevis på at kroppen henter seg inn igjen, er at den tåler jogging som før.

– Hvilke tanker gjør du deg om livet og døden etter det du nå har vært gjennom?

– Jeg tenker at det er viktig å leve som om hver dag skulle være den siste. Det er ingen selvfølge å få være frisk. Jeg ønsker å rette en spesiell takk til Helse-Norge for hjelpen jeg har fått. Jeg har møtt det på sitt beste, og jeg tror ikke jeg er alene om det!