Kulturbygg og prioritet

ARNE G. PERLESTENBAKKEN OG MAGNE RUUD

Vi har med interesse lest kommunepolitiker Olav Kristian og fylkespolitiker Lars sine innlegg på hedalen.no.

Olav Kristian tilkjennegir at lokalpolitikk til tider er kjedelig, og dermed ble Fossvangprosjektet et kjærkomment prosjekt å arbeide med og for.

Lars bifaller planene, og mener at bygget kan gjøre Sør-Aurdal kommune attraktiv ved å gi ferierende og tilreisende mulighet til å dusje og ta en svømmetur.

Lars sitt forslag vil i alle fall være et PR-stunt og gjøre kommunen landskjent, ved å ha åpne anlegg i sommer- jul- og påskeferier, samt helger, når andre anlegg er stengt. Hvor dyrt tiltaket måtte bli, «sier soga ingen ting om».

Vi skal ikke utpeke noen kretsmester for hvem som har vært best på dugnad, men vi minner våre bygdepolitikere om at det er svært lite sannsynlig at f.eks. Hedalen barne- og ungdomsskole, Hedalsheimen, det nå nedlagte legekontoret, Nordre Lokalet, Bedehuset og Hedalen Løypelag hadde sett dagens lys uten en betydelig arbeidsmessig og økonomisk innsats i form av dugnad. Vi vil ikke nevne navn, men bygda har hatt, og har fortsatt en rekke iherdige ildsjeler som har sett som sin oppgave å hegne om bygdesamfunnet og dets kvaliteter, for alle, og i alle livets faser.

Vi er likeledes av den oppfatningen at kultur har den beste grobunn i trygge og stabile lokalsamfunn, og at den nødvendigvis ikke må eksponeres i monumentale bygg i kommunesentret.

Hedalen er et godt eksempel på at kulturen har grodd i generasjoner uten de beste fasilitetene.

Vi er dessuten så frimodige at vi spør om innbyggere i Reinli, Leirskogen, Begnadalen og Hedalen er forspurt av lokalpolitikerne, om de som bor der har noen ønskeliste for tiltak i sitt nærområde, for å gjøre tilfredsheten og bolysten større?

Vi er noe forundret over prioriteringa som et flerbruksbygg har fått. Det er ikke mer enn tre år siden kommunen fortsatt var rystet av en skakkjørt økonomi. «Nødvendig driftstilpasning» ble omkvedet. Vi ønsker ikke en slik omgang, en gang til.

Vi gleder oss over at trenden er snudd og at pila peker den rette vegen. Selv om dette er faktum, så uttrykker rådmannen bekymring over flere forholdstall i økonomirapporteringen. Det som ikke framkommer i de økonomiske oversiktene, er hva det akkumulerte etterslepet av vedlikehold beløper seg til.

Olav Kristian avventer rapporter om tingenes tilstand. Rapporten om Bagn skule foreligger, og tilstanden var verre en ventet. Skolen er en lovpålagt og prioritert oppgave for alle kommunens innbyggere, og elevene på Bagn må få tiltrengte lokaler. Avvent derfor tilstandsrapporter andre steder fra, for å fastslå behovet for rehabilitering/vedlikehold!

Selv om rapporter ikke foreligger, så er det ikke større forhold enn at de fleste fakta kan bringes for dagen ved selvsyn og ved å lytte her i Sør-Aurdal.

Dette dreier seg om økonomi, og behovene er som oftest større enn evnen til å innfri. Det må dermed skje en prioritering.

Vi vil tro at det ville være naturlig i en prioriteringsprosess å stille seg og andre en del spørsmål.

Det vi lurer på, er om nedennevnte spørsmål kan besvares med et ubetinget ja. Dersom det er tilfellet, så vil ønskede og uprioriterte oppgaver kunne finne sin løsning.

Dersom svaret er nei på ett eller flere av spørsmålene, så er vi av den oppfatning at ikke lovpålagte oppgaver naturlig må settes på venteliste.

1. Er det slik at kommunens bygg og anlegg er i tipp topp stand?

2. Er det slik at kommunale veger har en upåklagelig kvalitet?

3. Er det slik at eldreomsorgen har en ønsket kvalitet?

4. Er skoletilbudet godt og betryggende, og i samsvar med nasjonale målsettinger?

5. Er det slutt på at lærere bruker av egne midler for å skaffe seg etterutdanning?

6. Er det slutt på at lærere tar med seg materiell hjemmefra for å få gjennomført undervisninga i mat og helse?

7. Er kvaliteten i barnehagene god, sett hen til nasjonale mål?

8. Er det feil slik som rådmannen skriver i sine dokumenter til kommunestyret, at lånegjelda er stor, og vil legge beslag på store deler av driftsøkonomien framover?

9. Har kommunens støtpute, dvs. disposisjonsfondet, en akseptabel størrelse?

10. Er det slik at man kjenner de økonomiske konsekvensene av Valdres DMS de nærmeste årene?

11. Vil brukere av offentlige tjenester kunne føle seg trygge på at tilbudet vil være godt, stabilt og nær den enkelte bruker, uavhengig om det blir bygd et flerbrukshus eller ikke?

12. Ved en forestående sammenslåing av kommunene i Valdres, vil man i dag prioritere et kulturhus foran teknisk og menneskelig servicegrad i de lovpålagte tjenestene?