Andakt i Hedalen stavkirke 7. august

Matt. 6, 24-34

  24 Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.
25 Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? 26 Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de? 27 Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? 28 Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, 29 men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. 30 Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende! 31 Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller: ‘Hva skal vi drikke?’ eller: ‘Hva skal vi kle oss med?’ 32 Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. 33 Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. 34 Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.

Det er ikke mange prekener eller taler som Jesus holdt som er nedtegnet i Bibelen vår, men Bergprekenen, som disse versene er hentet fra, er i alle fall den mest kjente, tror jeg.

Men dette er litt av en tekst, jeg synes den er vanskelig. Vær ikke bekymret for mat eller drikke eller for hva du skal kle deg med. Se på fuglene, ikke sår de, ikke høster de og ikke samler de i matforsyning, men likevel så sulter de ikke.

Kornet ble sådd i vår, etter at jorda var pløyd, gjødslet og harvet, kålplanter ble plantet, poteter ble satt, epletrær og frukttrær beskåret, og vi vanner og steller rundt de vi ønsker skal vokse fram, slik at vi kan høste inn resultatet av det vi har sådd og plantet. Og så har vi vel av og til vært bekymret for om det har kommet for mye regn eller for lite regn, eller om det har vært for mye eller for lite sol, slik at vi kanskje ikke skulle klare å sikre oss vinterforsyningen av både frukt, grønnsaker og bær.

Og dersom vi lar tankene våre gå til de av våer medmennesker som verken har muligheter til å så eller høste, som fryser og sulter, føler seg ensomme og forlatt, blir forfulgt. Også i vårt land og i våre menigheter finnes det mennesker som kjenner seg utstøtt og faktisk de som legger seg sultne om kvelden og knapt har tak over hodet. Virker ikke da disse ordene fra Jesus noe lettvinte? Vær ikke bekymret, Gud vil ordne opp. Omtanke, omsorg, praktiske tjenester for et annet menneske er da kanskje ikke nødvendig? Ei heller onner og hagearbeide. Søk først Guds rike, be til Gud, så vil alt ordne seg.

Men det er aldeles ikke en slik likegyldighet Jesus forkynner. Det er selvfølgelig ikke ment slik at vi ikke skal bry oss og være likegyldige i livet vårt. Det betyr ikke at vi ikke skal prøve å gjøre det beste ut av livet vårt, vår skolegang, vårt arbeide og vår fritid. «Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke spise,» kan vi lese i 2. Tess. 3,10. Og allerede i 1. Mosebok sier Gud til Noa; «Fyll jorden og legg den under dere.»

Teksten vi leste er, som sagt en del av Jesu bergpreken. Han snakker til sine disipler, de som har forlatt sitt daglige inntektsbringende arbeide, enten de vår fiskere eller håndtverkere. Det er vel kanskje ikke da så rart at Jesus fokuserer på det disse 12 veldig lett kunne bli opptatt av, mat, klær, de hadde jo plutselig ikke noe å «handel for.» Hvordan skulle de klare seg økonomisk?

Jeg tror det ligger til oss mennesker at vi har så lett for å bekymre oss. Dersom vi ikke er bekymret for det ene, så er vi bekymret for det andre. Tenker vi over det, så bruker vi mye tid og krefter til bekymring, og veldig ofte bekymrer vi oss mer enn vi har grunn til. Bare en liten brøkdel av våre verste anelser slår til. I stedet for å leve livet til fulle, så dreper bekymringer livsgleden og tar oss til fange i sitt nett.

Mye av det vi bekymrer oss over, er knyttet til materielle ting som hus, mat, klær og ikke minst økonomi. Men når vi tenker nøye over det, så er disse tingene kanskje ikke de vi skulle bruke mest tid på. En ting er sikker – nakne kom vi til verden og nakne må vi reise herifra. Det er derfor viktig at vi gjør det beste og det rett ut av den tiden vi har på jorden og samler på evige skatter som aldri går til grunne.

Noen mennesker samler bare på jordiske skatter. De tror at de kan finne lykke i de materielle tingene som hus, hytte, bil og sydenturer. Det er ikke for ingenting at Lotto og andre pengespill Har så stor plass i manges liv. Man lever i den illusjon at penger skal gi lykke. Men «Du behøver inga penningar nær du før porten står. Nei, du kan ingenting ta med deg dit du går,» sang Cornelius Vredswijk.

Alle jordiske og materielle ting bli en gang ødelagt og går til grunne. Det er derfor lurt å samle på skatter som har verdi og ikke blir ødelagt. Hva slags skatter der nå det? Jo, det er himmelske skatter, som har stor verdi og aldri blir ødelagt. Det finnes en «bankkonto» i himmelen med meget høy «avkastning.»

Troen er vår største himmelske skatt. Det står et sted i Bibelen at i Kristus er all verdens visdom og kunnskap skjult til stede. Når vi lærer Jesus å kjenne og prøver å følge hans eksempel, så vil det gjøre noe med oss. Vi blir velsignet av å følge Jesu eksempel, men du så vanskelig som det ofte er.

En av de himmelske skatter er også å elske sin neste, å ta vare på mennesker rundt oss. Det å ta vare på hverandre, bry seg om, ikke så mye bry seg med. Å ha et sosialt nettverk er meget viktig for oss dagens mennesker. Hva er mer meningsfullt enn å dyrke vennskap, ha venner og personer en kan stole på og har tillit til.

En annen himmelsk skatt er å gjøre gode gjerninger mot andre mennesker. Det kan være å gi penger til mennesker som lider, eller kanskje like mye å hjelpe et menneske, ungt eller gammelt, som trenger en ekstra hånd. Kanskje en enkel praktisk gjerning, eller kanskje bare en trygg og god hånd å holde i.

I Bibelen står det ikke bare skrevet om tro, men også om gjerninger, konkrete og praktiske gjerninger. Tro og gjerning, ikke som motsetninger, men det ene som resultat av det andre.

F.eks. I Jakobs brev 2. 14ff - «Mine brødre (og søstre)! Hva hjelper det om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Sett at en bror eller søster ikke har klær og mangler mat for dagen, og en av dere sier til dem; «Farvel, hold dere varme og spis dere mette» - hva hjelper det, dersom dere ikke gir dem det kroppen trenger? Slik er det også med troen; Har den ikke gjerninger, er den rett og slett død.»

Eller i Efeserbrevet 2. 10 - «For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem.»

Og kanskje ikke minst i brevet som Paulus skrev til Timoteus der hvor han ber Timoteus legge menigheten i Efesos sterkt på minne at; «De skal gjøre godt, så de kan være rike på gode gjerninger, være gavmilde og gjerne dele med andre. På den måten samler de seg en skatt og legger grunnvoll for den kommende tid, slik at de kan gripe det virkelige liv.» 1. Tim. 6. 18.

Være gavmilde – Kanskje det høres noe fremmendt ut å bruke penger til å samle seg skatter i himmelen?

Prøv å se for deg. Når du en gang banker på himmelporten og Jesus får se deg, sier han; «Endelig er du her. Jeg har ventet på deg. Ja ikke bare jeg. Kom, så skal du få møte noen andre som gleder seg til å treffe deg.» Så får du først se barnet du bar til dåpen. Det er jo kjempefint. Så er det noen du ikke kjenner – og du bli litt usikker. En kullsvart gutt fra Namibia kommer bort til deg og sier; «Hadde det ikke vært for deg, så hadde ikke jeg vært her. Du ga 100 kroner til Kirkens Nødhjelp da konfirmantene samlet inn penger før påske, eller kanskje det var det du ga i misjonsoffer i kirken. For disse pengene fikk jeg en sprøyte, en vaksine, så jeg overlevde. Så ble jeg nysgjerrig på hva som fikk et menneske i et annet land til å hjelpe meg. Da ble jeg kjent med misjon og med Jesus. Derfor er jeg her. Og der er hele familien min som også ble kjent med Jesus. Nå vi de gjerne hilse på deg og takke deg.»

Eller kanskje du vil møte en som du kjøret på handletur, eller en som du tok med deg til kirken en søndag, eller en du bare stakk innom for å slå av en prat over kaffekopp. Kanskje det var en rusmisbruker som fikk et oppmuntrende «Hei, hvordan har du det?»

Jeg tror det er noe liknende Jesus mener når han i Luk. 16,9 sier; «Jeg sier dere: Bruk pengene, som det hefter så mye urett ved, til å vinne dere venner som kan ta imot dere i de evige boliger når pengene tar slutt.»

For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være. Det som opptar vår tid, det vi bruker penger på, det er vår skatt. Da er det litt, ja ganske mye ransakende å tenke på hva som i grunnen opptar oss og vi bruker tid, penger og krefter på.

Tjeneste i Guds rike kan også utøves ved hjelp av penger, da blir vår tjeneste en tjeneste for Gud og ikke for Mammon. Gud ønske å ha førsteplassen i livet vårt, for han har sagt; «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av all din sjel og av all din kraft – og din neste som deg selv.» Da vil våre liv få en annen retning når det gjelder våre bekymringer.

Måtte vårt liv være preget av dette, og vår bønn være lik Frans av Assisis sin bønn: «La meg ikke søke så meget å bli trøstet som det å trøste, ikke så meget å bli forstått som det å forstå, ikke så meget å bli elsket som det å elske. For det er ved å gi at man får. Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv. Det er ved å tilgi at man selv blir tilgitt. Det er ved å dø man oppstår til evig liv.»

Amen.