Bosetting i Vassfaret

Søndag 18. august var det Vassfardag, et spennende samarbeidsprosjekt mellom blant andre Flå og Sør-Aurdal. I en serie oppslag presenterer vi utdrag av det som ble framført.

Først ut er tidligere skogbrukssjef i Flå, Ola Akervold. På Bjødnahaugen ved Venelid holdt han foredrag om gamle bosettinger i Vassfaret. Sammen med sin bror, Magne Akervold, har han skrevet boka Vassfaret – Natur, dyr, folk og historie.

Boka er utgitt gjennom samarbeid med Olav Thon og hans hotellkjede, Thon Hotels, og den er å få kjøpt i Bjørneparken i Flå, på kommunehuset eller på jakt- og fiskesenteret. Vassfaret – Natur, dyr, folk og historie koster 295 kroner.

Ola Akervold ved Bjødnahaugen, 848 meter over havet.

Foredraget

Haraldsbråten lå opp i lia ovenfor Aurdalsdammen. Plassen er sannsynlig ryddet mellom 1750 – 1800. Rydningsmannen er ukjent, mest sannsynlig var det Gunnar Mikjelsen (bror til Gudbrand på Vassfarplassen). Hvem som bodde der og hvor lenge, er heller ikke kjent. Men allerede i 1839 kalles plassen for Haraldsbråtesetra. Det sies at oppsitterne reiste til Amerika. Husa er blitt flyttet ned til Aurdalsdammen og ombygd til fiskebuer.

Bjørke ligger i nord-vestenden ved Aurdalsfjorden. På er kart fra 1839 er plassen kalt Bjørkeodden. Til plassen hørte også setra Hansespranget og Rognerudvollen som er ei slåtte på Flåsida, denne ble nok innkjøpt noe seinere. Rydningsmannen hette Anders Torgrimsen, han ryddet plassen ca. 1810. I 1866 hadde Bjørke 3 mål dyrket mark og 20 mål slåtteland.

Anders var født i 1776 og gifte seg i 1812 med Barbro Iversdatter, de fikk 10 barn. Hvor de fleste reiste til Amerika.
 
Anders døde i 1846, og eldste sønn Anders overtok plassen, men solgte allerede 1850 til Flåværingen Amund Nilsen Hilde (Åsguten). I kjøpekontrakten står det bl.a. i handelen medfulgte en flintelåsrifle og 59 fiskegarn. Etter Åsguten var det flere eiere og brukere.
På 1880 – tallet var det skole på Bjørke. Plassen ble fraflyttet i 1914.

Hallingvika ligger på Flåsida i sør-vest enden i Aurdalsfjorden. Dette var ingen plass, men et skogshusvær. Hit flyttet Berte Skrukkefyllhaugen, hennes mann Ole Svendsen (Fanten) og sønnen Anton i 1899, da de kom tilbake fra Ål og stua på Skrukkefyllhaugen var brent. Anton bygde opp stall og fjøs, og her bodde de til 1921 da de flyttet til Flå kirkebygd, og med det var den faste bosettingen i Vassfaret slutt.

Aurdalsfjorden fra Hansesprang- Foto: Kjell Ivar Vestrom

Skrukkefyllhaugen ligger ved vatnet Skrukkefylla. Rydningsmann var Østen Olsen Dølveseie, f 1812, gift i 1840 med eldste datter på Bjørke, Marit. De fikk fire barn, men bare Berte vokste opp. Plassen ble ryddet ca. 1840. Plassen var bebodd til 1891.

Berte Skrukkefyllhaugen, se side 71 i boka vår! Her tok jeg med det meste om Berte.

Amundheimen ligger i nordenden av Nevlingen og er nabo til Vassfarplassen. Eiliv Jonsen fra Stavn i Flå ryddet eller bygde opp igjen plassen ca. 1750. Han var født i 1681 og døde i 1765. I 1716 giftet han seg med Barbro Embriktsdatter og fikk 5 barn. Plassen ble først kalt Haugen, men senere blitt kalt Amundheimen. Plassen ble selvstendig bruk i 1838. Amund Gudbrandsen fra Vassfarplassen ble neste eier. Han druknet i Aurdalsfjorden i 1843, og enka og begge barna reiste til Amerika. Åsguten kjøpte også denne eiendommen i 1850. Det har vært mange eiere og brukere her fram til 1912.

Vassfarplassen, også kalt Mikkelsplassen, Nevlingsmoen, Døleplassen og Nordre Vassfaret. Dette var den største gården i Vassfaret. Den ble ryddet eller bygd opp igjen av Eirik Tolleivsen fra Kolsrud i Flå nær 1750. Han var født i 1702 og var gift 2 ganger og hadde 6 barn.

Vassfarplassen. Utsikt mot Nevlingen

Vassfarplassen og Amundheimen lå i Hedalssameiga, før jul i 1757 forlangte Hedalsbøndene at ”Bureiserne” måtte flytte fra plassene sine. Se side 54 – 55 i boka vår! De skreiv et klagebrev til Amtmannen, men til ingen nytte. De solgte da til Knut Nerby fra Hedalen og Nils Hilde fra Flå. Få år etter solgte de nye eierne videre til Knut Embriktsen, Knut og kona var barnløse og overdro gården i 1782 til Gudbrand Mikjelsen Olmhuseie fra Reinli. Gudbrand betalte ikke noe for gården, men Knut og kona skulle få livsopphold så lenge de levde.

Gudbrand var født i 1749 / 50 og giftet seg i 1772 med Siri Olsdatter født 1725. Det ble fort et dårlig forhold mellom Knut og Gudbrand. Høsten 1789 reiste Knut med hest over til Flå for å kjøpe inn proviant for vinter, Han kom ikke tilbake, og Gudbrand foretok intet ettersøk. Våren 1790 ble Knut og hesten funnet i Hallingtjern. De hadde gått gjennom isen om høsten og druknet.

Kona til Gudbrand var 25 år eldre enn han, og det ble et ulykkelig ekteskap. Gudbrand innledet et forhold til tjenestejenta Gudbjørg Olsdatter Grøvseide, født 1764. De fikk to barn før Siri døde før jul i 1791, og hele 5 barn før det giftet seg i 1807.

Neste bruker var sønnen Mikjel Gudbrandsen, født 1797, gift 1821 med Berit Arnesdtr, Åseneie. De hadde 3 barn. Han var den første selveieren av gården fra 1838. Han bygde sannsynlig mølla i Grunntjernfossen.

Neste eier var sønnen Gudbrand Mikjelsen, født 1822, gift 1845 med Siri Gulsdtr, Melgardseie Rangi-Gul Hølet. De fikk ni barn. Gudbrand ble kalt Gamle-Gudbrand. Han var en arbeidsom, men stri person. Sammen med sin far og broren Harald satte han opp stabburet som står i dag og et tjærebrenneri ved Nevlingen.

Som sin bestefar var han utro. Han hadde nemlig et forhold til Rangdi-Gul- Anne som var søster av hans kone. Gamle –Gudbrands navn ble knyttet til et elvevad som kalles ”Dreparhølen”, og ligger like nedenfor Suluvatn. Folk sa han her druknet Rangi. Gul-Anne og hennes barn, Anders, som han var far til. Det sies også at Rangdi-Gul-Anne igjen var gravid med Gudbrands barn. Om Anne Gulsdatters død 27.07. 1852 heter det i kirkeboken: Druknet i en bekk med sitt lille barn på ryggen”.
Mer utfyllende om Gudbrand, se boka vår side 58-59!

Neste eier var sønnen Gudbrand Gudbrandsen født 1848, gift med Olaug Islandsrud, de hadde fem barn. Gudbrand var en dyktig arbeidsmann, men stri av natur. Ekteskapet var ikke vellykket, og da han døde i 1897 ble liket dradd på skikjelke fra Vassfaret til Hedalen kirke. Oppe på fjellet gled liket borti en stein og litt av hodeskinnet ble sitende fast på steinen. Da enka kom forbi og så dette sa hun:” Han har fått klippt seg no, svinet!”.

Så overtok sønnen Mikjel Gudbrandsen, født 1880, gift med Ingeborg Kristoffersdatter. De reiste til Amerika, men solgte gården i 1902 til Mikjels fetter Gudbrand T, Bjerke, født på Vassfarplassen julaften 1879. Han var den siste eieren som bodde og brukte Vassfarplassen. Men allerede i 1908 tok Mikjels bror Gudbrand, kalt Vesle-Gudbrand født 1888 Vassfarplassen på odel fra sin fetter.

I 1912 solgte Vesle-Gudbrand Vassfarplassen til brødrene Einar T. og Anders T. Holte.

Vesle-Gudbrand druknet i Nevlingen i 1915, og da hadde slekten sittet på Vassfarplassen 133 år.
Etter Siris død som slektningen syntes var merkelig, ble det bestemt at liket skulle graves opp og undersøkes. Dette ble gjort, og ved likskuet fant man blåsvarte merker på halsen og ryggen til den døde. Etter dette utstedte lensmannen arrestordre på Gudbrand og Gudbjørg, og de ble satt i fengsel i Aurdal.

I slutten av mars 1792 begynte rettsaken, og i juli falt dommen for Gudbjørg. Aktor forlangte dødstraff. Retten frafalt dødsstraff, men dømte Gudbjørg til:” Arbeyde udi Agershuus Stifts Tugthus udi Christiani, sin Lives Tiid”.

Gudbjørg anket saken inn for Overhoffretten i Christiania sist i september 1792. Overhoffrettens dom ble: ”Saa bilver i Hensikt til den Uvished, som endnu kan finde Stæd, om Gudbjørg Ols Datter er skyldig i Siri Ols Datters Død eller ikke.
Kient for Ret: Gudbjørg Ols Datter bør indsættes udi Stiftes Tugthuus til Arbeyde udi 6 aar.”

Denne dommen ble straks vedtatt av Gudbjørg, men aktor forlangte dommen omgjort til dødsstraff. Saken ble derfor sendt til København. Der kom den opp for Høyesterett 14. februar 1793. Høyesteretts kjennelse ble” Gudbjørg Ols Datter bør for Actors videre Tiltale fri at være”.

Men bare tre måneder senere måtte hun på ny møte i retten i Aurdal. Denne gangen lød tiltalen på ”løst leiermål”. Hun hadde først fått to barn med Gudbrand, en gift mann, og i fengslet i Christinania fødte hun igjen en gutt. Gudbrand hadde besvangret henne mens de satt i fengsel i Aurdal året før. Aktor gjorde krav på lovens strenges straff: 8 år. Det fikk hun også. Gudbjørg anket, og saken kom til Overhoffretten i Christiania og videre til Høyesterett i København, som den 14. januar 1794 behandlet saken. Fem dommere holdt på 6 års tukthus, sju syntes det kunne være nok med 1 års tukthus, men dommer Falsen stemte for ” 12 Lod Sølv” som leiermålsbot og 8 dager ”Vand og Brød”. Deretter ble dommen slik:
” Gudbjørg Ols Datter bør hensettes til Arbeyde i Christiania Tugthuus i 1 Aar.” Hun satt ikke inne mer enn et halvt år, og utpå høsten 1794 var hu endelig fri.

Gudbrand ble også dømt. Våren 1794 ble han stilt for krigsrett. Tiltalen lød på delaktighet som førte til hans kone, Siris død, samt leiermål.

Dommen lød på livstidsstraff i jern på festningen og tap av eiendommen. Dommen ble etter kort tid omgjort til:
”Inqvisiten Gudbrand Michelsen skal hensettes til Arbeyde i Jern i nærmeste Fæstning paa Vor Naade, uden at have sin Boeslod forbrudt.”
Christian Rex.

Gudbrand ble satt i slaveriet om våren, men ble senere benådet og satt fri etter tre år. Den 6. mars 1796 kom han ut av fengslet, og Gudbrand og Gudbjørg med familie bosatte seg igjen på Vassfarplassen.
I 1797 fikk Gudbjørg sitt fjerde barn, og i 1800 enda en sønn. Gudbrand og Gudbjørg giftet seg først i 1807, og 1808 ble dattera Anne født.

Gudbjørg døde i 1821, 57 år gammel. Mens Gudbrand døde i 1830, 80 år gammel.


Olsonheimen ligger i Flå ved Øvre Grunntjern. Den ble ryddet like etter år 1800 av Bottolv Rasmussen Kolsrud .Han var født i 1763, ble gift 2 ganger og døde i 1846. Eiendommen gikk mye på handel, det var 8 eiere og 2 brukere fram til 1928, deri blandt Åsguten, Statshaupmann og stortingsmann Johan Fredrik Thorne, og Arne Mikjelsen Vassfaret (den første fra Vassfaret som reiste til Amerika 1850.) Ved Jordbrukstellingen i 1865 var plassen på 3 mål åker og 40 mål slåtteland og fødde 2 hester, 6 kyr, 10 sauer og 10 geiter.

Arnebu ble ryddet i skogen til Søre Kolsrud i Flå i nærheten av Suluvatn ca. 1845, sannsynlig av Arne Mikjelsen Vassfaret, men allerede i 1850 reiste Arne med familie til Amerika. Fra 2. nov. 1855 foreligger det en bygslekontrakt på Arnebu som da benevnes som seter.

Nedre og Øvre Heimen ligger like ved hverandre på nordsida av Trytetjernbekken i skogen til Søre Berg i Nes. Ikke langt fra disse under Gørrbuflaget ligger plassen Gørrbu. I dag er det kun igjen noen husstokker fra bebyggelsen.

Det er ikke kjent når plassene ble ryddet eller hvor lenge det var fastboende her. Men på 1760-tallet er det fire familier som har døpt barn som hadde boplass Vassfaret. Det var:
Levor og Ingebjørg Østensen, Guttorm og Birgit Endresen fra Flå. Hermund og Margit Jonsen og Tor og Birgit Arnesen fra Nes.
I 1838 og 1865 er Gørrbu nevnt som ei slåtte, mens Heimen er nevnt som seter i 1865.

Tjernsvollen ligger ved Strøstjernet ved nordenden av Strøen. Ikke langt unna ligger Endresetra. Her har nok den Danske Futen tatt for mange Aalborgere, for selv om plassene ligger i Sør-Aurdal er de matrikkelført i Nes.
I 1850 bodde en som i dagligtale gikk under navnet Amund ved Kjenne på Tjernsvollen. Amund var en flik spillemann på munnharpe. Han har lage en reinlender fra Vassfaret, den er tatt opp på lydbånd. Plassene har gått mye på handel.