Sist oppdatert: 06.08.2013 06:34

Vil vite hvor hun kommer fra

ARNE HEIMESTØL
 

Ruth Heidi Grønbeck er adoptert og vil gjerne finne sine biologiske foreldre. Det har ikke vært lett å finne ut av det.

Grønbeck er født og oppvokst i Finnmark. Altaposten har viet temaet adopsjon stor oppmerksomhet. I vår var det en større reportasje om hennes sak i avisa.

Kunne ikke ha sin datter
Ruth Heidi var nyfødt da hun ble adoptert i 1966. Hennes mor kunne ikke ha henne, og hun ble plassert i et nytt hjem der hun fikk en bror som også var adoptert.

Fant igjen sin biologiske mor
– Det har ikke vært enkelt for meg å finne fram til mine biologiske foreldre, forteller Ruth Heidi. Offentlige myndigheter i Finnmark har vært lite samarbeidsvillige. Nå vet hun hvem moren hennes er, men moren ønsker ikke å ha kontakt med jenta hun en gang adopterte bort. Sin biologiske bestemor har hun imidlertid møtt. Morsfamilien har tatt godt imot henne. Denne familien har også tatt vel i mot Ruth Heidis eldste sønn, Petter. Han går nå på skole i Alta.

Ikke lett
– At min egen mor ikke vil ha noe med meg å gjøre, er sårende, sier Ruth Heidi. Hun forstår likevel at det som hendte for 47 år siden, kan være vanskelig for henne. – Men jeg bærer på et sterkt ønske å finne ut hvem jeg selv er. Ruth Heidis slektninger har hjulpet henne litt på vei.
– Staheten min kjenner de igjen fra morsslekta, røper hun.

Hvor er far?
Hvem faren er, aner hun ikke. En DNA-test slår imidlertid fast at han kommer fra Norge. – Etter oppslaget i Alta-posten begynte flere å snakke, og jeg håper at jeg en dag skal få svar.

Barnets beste?
Oppveksten i adoptivhjem var ikke enkel for Ruth Heidi. – Ikke alle adopsjoner har handlet om barnets beste, sier hun. Jeg tror ikke det er lurt å avtale en adopsjon gjennom kun én telefonsamtale, slik det ble gjort i min sak.

"Barnet viser god trivsel", heter det i en legeattest fra tiden Ruth Heidi vokste opp. – Det er godt at det var slik, sier hun, for på den tiden var det bytterett på adoptivbarn.

Vil vite
Hvorfor står du fram med denne historien?

– Jeg er opptatt av at at man må kunne lære av min historie slik at man kan gjøre det bedre i framtiden. Oppveksten min har gjort meg sterk, sier trebarnsmoren. – Det bør være en menneskerett å få vite hvem som er ens biologiske foreldre.

– Jeg tror det er viktig at samfunnet er i stand til å ta imot det som kan komme, nå som det er mer og mer fokus på eggdonasjon, sæddonasjon og surrogatmødre. Det gjør noe med oss som er adopterte, å ikke vite hvor vi kommer fra, sier Ruth Heidi.

Bør forskes på
Ruth Heidi er styremedlem i Foreningen for adopterte i Norge.  Foreningen er en aktiv pådriver for å øke kunnskapen om norsk adopsjonshistorie og adoptertes situasjon. Hun har også vært på Stortinget og talt de adopterte sin sak.

Å ikke vite noe om sine foreldre kan være vanskelig. – Hva svarer du for eksempel når legen spør om du har noen arvelige sykdommer i familien din? For meg har det også vært viktig å se at jeg ligner på noen. Kanskje har jeg også biologiske søsken. Det hadde vært fint å få kunnskap om det. Det er viktig at det blir forsket på hvordan adoptere barn har, og har hatt, det.

Ny adopsjonslov
Regjeringen nedsatte i 2012 et utvalg som skal utrede forslag til ny adopsjonslov. Fra nettsiden til Foreningen for adopterte i Norge henter vi følgende informasjon:

Historisk utvikling av adopsjonsloven.

Adopsjonslovene 1917: Den første adopsjonsloven. Svak adopsjon: barnet visste hvem som var biologisk familie, og det beholdt arverett til denne. Biologiske foreldre kunne også arve barnet, og barnet hadde underholdingsplikt overfor dem.

1935: Sterk adopsjon kommer som tillegg. Det vil si at alle juridiske bånd til biologisk familie brytes, og adoptivbarn ble arverettslig likestilt med biologiske barn, med unntak for odels- og åsetesrett. Nå ble det også mulig å gjøre adopsjonen anonym, og adoptivforeldre fikk rett til å hemmeligholde for barnet at det var adoptert.

1948: Adoptivforeldre får fem års angrefrist hvis det viser seg at barnet er fysisk eller psykisk sykt, eller lever et «lastefullt eller forbrytersk liv».

1956: Angrefristen styrkes, sterk adopsjon blir den eneste tillatte formen og adoptivforeldre har rett til å nekte adoptivbarnet kunnskap om sine biologiske foreldre, selv når de er myndige.

1986
: Adoptivbarn sidestilles med biologiske barn på alle områder, inkludert odels- og åsetesrett. Angrefristen oppheves og barna får ubetinget rett til opplysninger om sine biologiske foreldre. Barnets gagn skal være det eneste hensynet som tillegges vekt ved en adopsjon. Adoptivsøkeres ønske om eller behov for barn skal ikke tas med i vurderingen, utover at foreldres motivasjon er bra for barnet.


Ruth Heidi har mann og tre barn.