Minneord

ELLING FEKJÆR

Anders Bergsrud, født 3. juni 1917, døde juleaften. Med Anders sin bortgang er et stille og fint menneske gått bort.

Anders Bergsrud sammen med Elling Fekjær på Bergsrud i 2004
 

Anders vokste opp på gården Bergsrud som nr. tre av seks søsken. Her lærte han tidelig praktisk arbeid både på selve garden og i skogen.

Anders var sønn av Ragnhild og Jørgen Bergsrud. Jørgen er den største bygdehistoriker og slektsgransker vi har hatt i Hedalen.  Jørgen gransket og skreiv ned det han fant ut om ikke bare bygda Hedalen, men om omkringliggende bygder.  Etterkommerne fikk mye av samme interessen. Selv om Anders ikke skreiv så mye, var han kunnskapsrik om alt gammelt. Han tok godt vare på alt som kunne tas vare på.

I 1945 bygde han sin egen heim nederst på jordet i Bergsrud. Denne fikk navnet Fjellstad. Anders fortsatte å hjelpe til på Bergsrud i tillegg til å drive med blant annet skogsarbeid.

Hele sitt liv levde Anders i pakt med naturen. Han sto grytidlig opp om morgenen sommerhalvåret. I høyonna hadde han slått en økt med ljå før doggen var gått ut av graset. På Bergsrud hvor det er mye berg og et enestående kulturlandskap, var her mye ljåslått. Jeg veit nesten ingen som var så flink til å slå med ljå som Anders. 

Anders hadde skog og skogshytte lengst nord ved Strøen. Her trivdes han spesielt godt med å stelle skogen sin, fiske og plukke bær.  På tur til Strøen var han som oftest oppom setra til Bergsrud  i Djupedal  for å se at alt var i orden på setra eller foreta reparasjoner.

I 2001 testamenterte brødrene Gunnar og Anders slektsgarden Bergsrud til  Bautahaugen samlinger og bygda.  Bergsrud ligger flott til med storslagen utsikt til store deler av bygda og fjella. Her er et enestående gardstun, med rikt og variert kulturlandskap. Til Bergsrud hører skog, seter på fjellet  og fiskebu/naust i Vassfaret og på Hedalsfjellet. Så lenge Anders klarte, passet han på at alt var i orden på Bergsrud – både ute og inne.
 

De siste to årene bodde Anders på Hedalsheimen. Når ganghelsa ble dårligere, var han glad og takknemmelig over å flytte hit. Anders kunne ikke få fullrost så snille og gode betjeningen og andre var mot han her.

Men Anders som mest hele sitt lange, voksne liv hadde bodd og arbeidet aleine, ville helst få lov til å være i sin lille, koselige leilighet på Hedalsheimen.  Han likte ikke forsamlinger og tilstelninger. Imidlertid satte han stor pris på at slekt og sambygdinger kom innom for å slå av en prat.
 

Da jeg besøkte Anders lille juleaften, for å ønske god jul, hadde han besøk av en slektning. Det var så trygt og godt å komme inn i den vesle stua til Anders. Her satt han ved kjøkkenbordet sitt, drakk kaffe og spiste goro. På bordet lå julepost oppå en stabel av bladet Valdres.  Vi avtalte at jeg skulle komme igjen over nyttår for å prate mer, men slik ble det ikke.

Anders sovnet stille inn i sin leilighet på Hedalsheimen juleaften om kvelden. Fred over Anders Bergsrud sitt gode minne!