Hilsen ved Hedalskjørkas 850 års jubileum, 23. juni 2013

Jeg kan trøste forsamlingen med at ikke alle prestene gjennom 850 år nå skal komme med hilsener!

Men tusen takk for invitasjonen! Og til lykke med feiringen! Det er jo en sjeldent god grunn å kunne feire 850 år med levende kirke!

Som Anne Hilde allerede har vært inne på, så kan det kanskje være sånn at det vi har som alltid har vært der, blir litt selvfølgelig for oss? – En fare for at det vi er vant til å ha, det tar vi som selvsagt. Da er det godt å feire og glede oss, og gjennom det kanskje bli mer klar over hva vi faktisk har!

I vår mangfoldige tid med så mange slags strømninger og meninger og tanker blir det et viktig spørsmål: Hva er det så vi har? Hva er det som er vårt? Hva er det vi står for?

Og da tenker jeg: lykkelige hedøler som har kjørka liggende som et smykke midt i bygda! Ikke et museum , men levende liv, levende kirke, levende identitet! Ja, for der er det rom for hele livet!

Allerede i Gammel Norsk Homiliebok fra 11-1200-tallet finner vi stavkyrkjeprieka, en preken som beskriver kirkebygget ikke bare med sine søyler og stolper og byggverk, men som beskriver kirkehusets fysiske bygg som et åndelig byggverk.

Og her har også vi fått rom for våre liv! – både det vonde og det vakre, både gleden og sorgen og hele vårt liv med alt det er.

Så kjenner jeg stor takknemlighet for at jeg har fått være en i en lang rekke prester som har fått gjøre tjeneste i Hedalskjørka. Det er et privilegium å få være ledd i en slik lang rekke, og fått gjøre tjeneste etter fattig evne, ved Guds hjelp, og forvalte Ord og sakrament, og være en del av 850 års liv og tro!
Så er min utfordring til deg i dag:
Kjørka og livet der har enda mer å gi enn du kanskje er klar over. Kan hende har du fått vite noe mer i dag, men det er mer å hente: av røtter, av identiet, av tro og håp!

Og der skal du får høre til og komme med hele livet ditt og rommes der!
Jeg tenkte å illustrere det med å synge – det er egentlig et tjuveri fra sangen om Neslandskyrkja i Telemark, som forøvrig ble revet…

Første verset kunne vært sunget av Anne Hilde, men ho er for ung!
Å det er vent i Hedals kyrkja - Nær klokkune gjeve dur!
Der gjekk eg las for gamlepresten - Og der hev eg stadi brur!
-Gud hjølpe den som er gamal!

Å det er vent i Hedals kyrkja - Nær folket kallar på GUD!
Der heve eg fengji lagt ifrå meg - Mi såraste hjartesut.
-Gud hjølpe den som er gamal!

Å det er vent i Hedals kyrkja - vår Herre held disk og duk!
Kver den einaste heilagdag - kjem eg det i hug!
-Gud hjølpe den som er gamal!

Men alder lydde eg bere - Og alder las presten så greit
Som i den gamle Hedala kyrkja, - Den venaste nokon veit!
-Gud hjølpe den som er gamal!

Der ligg han Olav jamsides, - Og der hadd’ eg tenkt meg te,
Der skal dei ho Kari leggje, - Og der vil eg jardast Ned!
-Gud hjølpe den som er gamal!

Så kjære hedøl:

– Ta vare på gudshuset og arven din!
– Ta vare på kristusnærværet i livets omskiftelighet
– Ta vare på nåden og velsignelsen som kjørka bærer til deg!

Til lykke med dagen, og med hele jubileet!