Preken ved pater Pawel Wiech SSCC

God sommer. Mange ganger hører vi dette ønske. Fra kjente og ukjente. God sommer. Et fint ønske helt uten tvil, men et ønske som kanskje også utfordrer til å tenke litt nærmere. God sommer. Hva er det egentlig? For folk flest er det klart.

En god sommer det er sol og varmt badevann. En god sommer det er deilig mat og en halvliter på balkongen. God sommer der er reiser uten traffikkøer, uten fartsbøter, uten flyforsinkelser og uten lommetyver. God sommer, det er fritid med båt eller sykkel, en hytte ved sjøen eller i fjellet. En reise til Kreta eller Mallorca.

Sommeren er gledens tid. Tid for familie og venner. Det er en tid hvor vi legger bak oss arbeid og stress, hvor vi vil høre minst mulig fra verdens politikk og problemene. En tid hvor det skjer lite, en tid journalistene kaller for agurk tid, fordi det er så vanskelig å finne stoff til førstespaltene, og selv der hvor det skjer dramatiske ting i verden velger man å lukke øynene.

Men i Norge har vi Olsok midt på sommeren. Festen til ære for den hellige Olav, Norges evige konge. Også her skjer ting vi liker: man møtes i festelig pyntete kirker, man har bål, dans, trekkspill, koser seg i sommervarmen. Alt dette passer til denne tid. En god sommer er fin. Men det reiser seg også et annet spørsmål. Spørsmålet nemlig om fint vær, god mat, bekvemme klær og late arbeidsfrie dager er alt det man trenger for et vellykket liv. Hvordan passer Olav den hellige inn i den tid? I utgangspunkt mangler han jo alle de ting vi forbinder med en fin sommer. Olav med skjold og øks. Et blodig slag på Stiklestad, en kamp mellom norrøn tro og kultur mot kristendommens nye religiøse og samfunnspolitiske verdier. Selvfølgelig er det en fare at man reduserer Olsok til en romantisk middelalderfest, men jeg tror allikevel at de fleste kristne i dette landet er motstandsdyktige mot den slags fristelse. Olav den hellige står frem som en levende person. En mann som har preget Norge som ingen annen. Kongen som står for kristendommens seier og for et nytt samfunn som bygger på Kvitekrists lov. Det er godt å feire Olsok som en slags motvekt mot den sommerkulturen som råder. Mennesket er mer og trenger mer. Spørsmålet etter et vellykket liv smelter ikke helt bort i sommervarmen. Gud skje lov for dette!

Olav Haraldsson, Olav den digre, - Olav den hellige har mange navn og likeså mange sider. Mannen provoserer, mannen beriker.
Olav provoserer fordi han er annerledes enn menneskene i dag. Han hadde et ideal. Livet var for ham ikke en nytelse men et kall. Han følte seg som Guds verktøy for sitt folk og land. Han kjempet for det, bokstavelig kalt, han sparte ikke på sine krefter og var ikke sykelig opptatt av å ha det gøy. En sterk kontrast til dagens nytelsessamfunn.

Olav er ikke noen helgen i vanlig forstand. Det er en vidt spredt misforståelse at helgener er mennesker uten feil. Det stemmer aldri og blir spesielt synlig i tilfelle Olav. Middelalderens kunstnere var opptatt av å fremstille helgenkongen med en drage under hans føtter, en drage som har kongens ansiktstrekk. Den mest vanlige tolkningen er at dragen fremstiller det onde i kongens vesen. Olav kjempet ikke bare mot ytre fiender, han fremstiller på en eksemplarisk måte den kristne oppfatning at livet er en åndelig kamp. Vi er kalt til å ta opp den kampen og kalt til å legge udyret inne i oss under våre føtter. Vi trenger troen på at Gud kommer oss i vår svakhet til hjelp. Helgener er mennesker hvor Guds nåde blir synlig.

Så en siste og avgjørende aspekt. Olavs liv var egentlig tragisk. Han kjempet, ble misforstått, motarbeidet. Han måtte flykte. Han tapte de avgjørende slaget på Stiklestad. Men etter hans død skifter folket mening. Sagaen forteller at en blind mann fikk synet tilbake ved å komme i berøring med Olavs blod. Det er en historie fyll av symbolikk. Etter hans død fikk folket synet tilbake. Idealene, Olav gav sitt liv for, ble mottatt av folket og han ble Norges evige konge. For dagens mennesker er dette nesten ufattelig. Døden er slutten. For Den hellige skrift er det bare logisk: ”hvetekornet må dø for å bære rik frukt”. Gud fullender vårt liv, her på jorden og i himmelen.

I tusen år har store og små sett på Olav som åndelig lederfigur. På en konkret og forståelig måte lever han evangeliets paradoksale krav: ”Den som vil slutte seg til meg, han må gi avkall på sitt eget, ta opp sitt kors, og følge meg. For den som søker å frelse sitt liv, han skal miste det, mens den som setter livet til for min skyld, han skal finne det igjen”. (Matt 16,24)

Jeg ønsker dere fortsatt en god sommer! Og gratulerer med 850 års jubileum.