Ut på tur... 

MARIT AASLIE BRENDEN
Det er sommer, sol og flotte dager. Mange bruker ferie og fridager til å komme seg på tur i skog og fjell – vandre, fiske og bade. Det er nesten ubegrensede muligheter. Vi kan velge å fiske i et tjern noen hundre meter fra bilveg eller gå milevis for å komme til en bestemt topp eller fiskevatn.

Uansett ønsker vi å kose oss på tur. Sekken fylles opp med god mat og drikke av ymse slag. Alt dette er som regel pakket inn og oppbevart i betydelig mengder plast, glass eller annen emballasje.

Tilsynelatende har vi ingen problem med å bære med oss både det vi trenger og litt til. Målet nås, og nista nytes. De aller fleste pakker sammen rester og emballasje og vandrer hjem, fornøyde og med fornyet energi.

Men noen få ser ut til å rammes av et akutt tretthetssyndrom i det de skal vende nesa hjem. Hvorfor skulle de ellers la bokser, flasker og alt annet rart ligge igjen? Dette veier jo bare en brøkdel av hva det gjorde med innhold. Eller er det faktisk slik at de tenker, ”- hit skal vi aldri mer, så det er ikke så farlig”, eller ”- det blir nok borte etter ei stund”? Synes de selv det er stas å komme til yndlingsfiskeplassen når noen har vært der og lagt igjen glasskår og metervis med fiskesene? Jeg tror ikke det!

Så hvis vi alle ”legg øss i sæla’n” og rydder opp etter oss, blir det triveligere for både folk og dyr. Fortsatt god sommer! 

Noen som savner garderoben?

Tomme bokser veier mest? 

Fiskelykke?