Rådmannen svarer på spørsmål om kommuneøkonomi

Gjeld- og pensjonsforpliktelser tårner seg opp i kommunene, skriver Finansavisen i et oppslag 16. juni i år. Vi har spurt rådmannen om hvordan det står til i Sør-Aurdal kommune.

Hvordan er situasjonen for Sør-Aurdal kommune mht. pensjonsforpliktelser?

Når det gjelder kommunens pensjonsforpliktelser, er disse i regnskapet for 2012 (balansen) bokført med 285 mill. kr.  Forpliktelsene er gjennom våre avtaler med pensjonsleverandørene (KLP og SPK) sikret i henhold til de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter. Offentlig tjenestepensjon er i hovedsak sparing til tariffbestemte ytelser, og kommunen sikrer de ansatte riktig pensjon gjennom løpende innbetaling av pensjonspremier. Den faktiske kostnadsutviklingen i pensjonsordningen vil i hovedsak være bestemt av de tariffavtalte pensjonsytelsene og pensjoneringsmønsteret.

Hva kan situasjonen i skogbruket få å si for kommunens inntekter?

Hvordan situasjonen i skogbruket utvikler seg framover blir antakelser, og jeg vil ikke spekulere i hvilke virkninger en tenkt utvikling her vil få for kommunens inntekter. For øvrig er skogbruket omtalt i media i flere sammenhenger, og vår skogbrukssjef har også bidratt med synspunkter tidligere.

Er det aktuelt for Sør-Aurdal kommune å låne mer enn 70 % av brutto driftsinntekter?

Kommunens gjeldsandel vil være varierende fra år til år, avhengig av det enkelte års behov for finansiering av investeringer, og de nedbetalingsplaner vi har. Dette er gjenstand for kommunestyrets årlige prioriteringer i budsjettarbeidet, og fra administrasjonens side prøver vi å legge til rette for at gjeldsandelen over tid ikke overstiger 70 % av driftsinntektene - men dette er altså ikke uttalt som en absolutt øvre grense.

Er det utsikter til at kommunen på noen områder kan få økte inntekter i nær framtid?

Det er skatt og rammetilskudd som representerer kommunens hovedinntekter, og her er vi prisgitt hvilken vekst det legges opp til i de årlige statsbudsjettene.  De inntektene kommunen selv har innvirkning på er avgifter og betalingssatser o.l., i tillegg til evt. endringer i eiendomsskatten.  Av disse er det eiendomsskatten som har det største potensialet.