Erik Brendens tale ved åpning av Fønhuskoia/stabburet

Tidlig i prosjektfasen for Fønhuskoia dukket det opp en mulighet til å kjøpe et stabbur fra Hølera grendelag. Stabburet stod ved Hølerea skole der Mikkjel Fønhus selv var elev og 400 meter fra Nissebakken der han bodde.

Stabburet, som er fra 1887, var i meget god stand, kun en bunnstokk måtte byttes. Det er et typisk Sør-Valdres stabbur, og det hører godt hjemme her i Vassfaret hvor Mikkjel Fønhus vandret og hentet inspirasjon til mange av sine bøker Hvis dere ser på stabburene på Vassfarplassen og Olsonheimen ser dere lett likheter. Det formelig oste jo av Fønhus, Vassfaret, Valdres og kultur. Valget for oss var enkelt.

Nå hadde vi et stabbur, men hva vi skulle bruke det til? Vi bestemte oss raskt for å bruke det ene av rommene for å hedre forfatteren, naturforkjemperen og turmannen Mikkjel Fønhus med for eksempel utstilling og bøker. Det andre rommet skulle bli ei sikringsbu og et ekstra rom for turfolk som har med seg hund eller for folk som ønsker et annet tilbud enn hovedhytta.

Vi i byggekomiteen for Fønhuskoia hadde ingen intensjon om en restaurering av stabburet til det originale. Men vi hadde lyst til å prøve gjøre tilpassningene for vårt bruk så riktige som mulige. Vi fikk derfor etablert god kontakt med fagfolk på Valdres museum. Takk til dere på Valdres museum for mange gode faglige råd og god veiledning underveis!

Takk til Fønhusgruppa for god bistand og tilrettelegging av Fønhusrommet!
Den økonomiske grunnpilaren ble sikret med, som allerede nevnt, en pengegave fra sparebankstiftelsen DnB NOR som var øremerket stabburet. Takk også til dere!

Nå stod det bare tre ting igjen: Demontere, flytte og bygge det opp igjen. Det var en jobb å gjøre. Det norske nasjonalordet er dugnad, og skulle det vise seg, dugnadsånden lever i beste velgående. Folk stilte opp time etter time, dugnad etter dugnad. Det ble revet, kjørt tømmer, sanket mose, båret og stablet tømmer, snekret, vasket osv osv. Og det regna, til tider voldsomt som det regna. Men så skjedde to ting samtidig: Taket blei tett og oppholdsværet kom. Alt, absolutt alt arbeidet med dette stabburet er gjort på dugnad. Til sammen 570 dugnadstimer er loggført. Jeg er mer enn imponert over dugnadsfolket. Stabburet får stå som monument over deres innsats. Tusen, tusen takk til alle som har bidratt på dugnad.

Minimalt av bygningsmaterialer har vi måtte kjøpe. Mye har vi også faktisk fått. Takk til givere! Vi har gjenbrukt så mye som overhodet mulig med tanke på å beholde mest mulig originalt. Men det er vel så mye i respekt for den nøysomme livsstilen som Mikkjel Fønhus representerte.

Da vi rev opp gulvet, dukket det opp en skatt. Nemlig originalgulvet fra 1887. Det var nok brukbare bord til vi fikk lagt gulv av det i Fønhusrommet. Man kan bli andektig av mindre enn å gå på det.

Byggekomitélederen liker å fremheve fargevalget på Hedda hytta, ”naturlig elde”. På stabburet har det vært brukt naturlig elde i årevis, den originale, den du ikke får kjøpt. Helt gratis og vær og vind gjør jobben.

”Gud bevare dei som legg bølgeblikktak på husa sine” sa Berte Skrukkefyllhaugen, Vassfartes siste fastboende. Taket er vår måte å minnes deg på i respekt for hva du utrettet i Vassfaret.

Som prosjektkoordinator for stabburet vil jeg tillate meg å fremheve en person. Om vedkommende kan jeg si at han har veldig mange timer på og i tilknytning til Stabburet. Flere enn de fleste. Personen jeg snakker om har faglig ledet arbeidet, gjort mesteparten av snekringen og laget all innredning i sikringsbua samt mye mer. En resursperson for prosjektet og en enorm god støttespiller for meg. Da vil jeg be æresmedlem i RT, Vassfarkoias far og tømmermester Kjetil Sudgarden komme frem.

Jeg vil også takke alle i byggekomiteen for godt samarbeid og hjelp. En spesiell takk til lederen, Ole-Martin, for at han ville ha meg med på prosjektet, det har vært et eventyr.

Måtte Ringerikes Turistforening få stor glede av Stabburet med de to rommene Tvervassetra og Tjuv-Hanshola som de har blitt kalt. Så håper jeg og tror at turfolket vil glede RT og ikke minst seg sjøl med å bruke det.
Avslutningsvis vil jeg får lov til å si. Ta deg en tur i den vakre Vassfarnaturen. Unn deg ei natt eller to i sikringsbua og føl på kulturen i Fønhusrommet. Kanskje finner du de to signaturene fra 1887 på en av stokkene hvis du har øya med deg. Nyt freden og enkelheten.
Med dette vil jeg herved erklære Stabburet for åpnet.